Hopp til innhold

Oxford–AstraZeneca COVID-19-vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

AZD1222, tidligere ChAdOx1 nCoV-19, er en Covid-19-vaksine utviklet av Oxford University og AstraZeneca, Vaksinen gis intramuskulært i to doser med bruk av en vektor som er et modifiert sjimpanse-adenovirus kalt ChAdOx1.[1] Vaksinen kalles Covishield i India.

Forskningen ble utført av Jenner Institute og Oxford Vaccine Group ved Oxford University. Forskningslaget ble ledet av Sarah Gilbert, Adrian Hill, Andrew Pollard, Teresa Lambe, Sandy Douglas og Catherine Green.[2] AZD1222 var en av 58 vaksinekandidater som gjennomgikk kliniske forsøk i 2020.[1]

The Lancet publiserte den 8. desember 2020 resultater fra Fase III-studien.[1][3] Dette var den første publiserte artikkelen om resultat av Fase III-studier for en vaksinekandidat mot Covid-19.

Den 7. desember 2020 ble det av National Health Service i Storbritannia på basis av en såkalt akuttlisensiering påbegynt vaksinering mot sykdommen, men dette skjedde med Pfizer/BioNTechs vaksinbekandidat.[4][5]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Fra januar 2020 arbeidet Jenner Institute under Sarah Gilbert med utvikling av en Covid-19-vaksine i et prosjekt finansiert av den britiske regjering. Forskerne i Oxford gjorde bruk av den SARS-CoV-2-genomet som var blitt sekvensifiert i Wuhan. Det modifiserte sjimpanse-adenoviruset kan ikke mangfoldiggjøre seg selv; således avstedkommer det ikke ytterligere infeksjon, men fungere i stedet som bærer av SARS-CoV-2-spikeproteinet.[6]

Allerede før det ble påbegynt fase III-studier ble det forberedt produksjon også for utviklingsland ved en avtale mellom Oxfords universitet og Astra Zeneca i april.[7] Astra Zeneca inngikk også i sin tur produksjonsavtale med Serum Institute of India om en milliard doser på årsbasis.

I juni 2020 bekreftet det amerikanske National Institute of Allergy and Infectious Diseases at en fase 3-studie skulle påbegynnes i juli 2020.[8] Astra Zeneca meddelte den 31. august at selskapet hadde begynt å innrullere voksne amerikanere for tester på 30 000 personer.[9]

Den 23. november 2020 offentliggjorde Oxford University og Astra Zeneca interimsresultater fra fase 3-studien.[10]

Den 27. november 2020 anmodet Storbritannias regjering hos britiske Medicines and Healthcare products Regulatory Agency at myndigheten skulle bedømme AZD1222-vaksinen for nødlisens («temporary supply»).[11]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Vaksinen er stabil ved normal kjøleskapstemperatur.[12]

I løpet av andre halvår av 2020 hadde Astra Zeneca inngått leveranseavtaler med en rekke land. Den 13. juni 2020 ble det inngått avtale med den europeiske «Inclusive Vaccines Alliance», en gruppe dannet av Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland, om å levere oppimot 400 millioner doser til samtlige medlemsstater i Den europeiske union.[13]

Godkjennelser

[rediger | rediger kilde]

Vaksinen ble den 30. desember 2020 godkjent for bruk i Storbritannia,[14] og i Argentina.[15], El Salvador,[16] og dagen etter i Den dominikanske republikk[17]. Vaksinen ble den 29. januar godkjent av Det europeiske legemiddelbyrået for personer fra 18 års alder og oppover.[18] Men i blant annet Norge ble den ikke godkjent for personer over 65 år.

Vaksinen, som går under navnet Covishield i India, ble godkjent av indiske myndigheter den 1. januar 2021.[19][20][21]. Den 4. januar fulgte Bangladesh[22], og 7. januar Mexico[23].

Bivirkninger

[rediger | rediger kilde]

I mars 2021 oppstod det mistanke om mulige, alvorlige bivirkninger. Flere personer som hadde fått vaksinen, ble rammet av en sjelden kombinasjon av blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater, og noen av dem døde. Alle de nordiske landene stoppet vaksineringen midlertidig. Den 7. april 2021 føyde Det europeiske legemiddelbyrået til blodpropp som en mulig bivirkning av vaksinen.[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Oxford–AstraZeneca COVID-19 vaccine efficacy i The Lancet den 8. desember 2020
  2. ^ «COVID-19 Vaccine Trials | COVID-19». covid19vaccinetrial.co.uk. Besøkt 9. desember 2020. 
  3. ^ Oxford/AstraZeneca Covid vaccine has 70% efficacy, full trial data shows i The Guardian den 8. desember 2020
  4. ^ Margaret, 90 – första britten att vaccineras i Svenska Dagbladet den 8. desember 2020
  5. ^ Britterna firar V-day – första har vaccinerats i Svenska Dagbladet den 9. desember
  6. ^ «Exeter Fellow Dr Catherine Green leads the production of a potential COVID-19 vaccine in Oxford». Exeter College (på engelsk). 6. april 2020. Besøkt 9. desember 2020. 
  7. ^ AstraZeneca and Oxford University announce landmark agreement for COVID-19 vaccine på Astra Zenecas nettside den 30. april 2020
  8. ^ Coleman, Justine (10. juni 2020). «Final testing stage for potential coronavirus vaccine set to begin in July». TheHill (på engelsk). Besøkt 11. juni 2020. 
  9. ^ «Phase 3 Clinical Testing in the US of AstraZeneca COVID-19 Vaccine Candidate Begins». National Institutes of Health (NIH) (på engelsk). 30. august 2020. Besøkt 1. september 2020. 
  10. ^ «AZD1222 vaccine met primary efficacy endpoint in preventing COVID-19». www.astrazeneca.com (på engelsk). Besøkt 27. november 2020. 
  11. ^ «Government asks regulator to approve supply of Oxford/AstraZeneca vaccine». GOV.UK (på engelsk). Department of Health and Social Care. 27. oktober 2020. Besøkt 8. desember 2020. 
  12. ^ Belluz, Julia (23. november 2020). «Why the AstraZeneca-Oxford Covid-19 vaccine is different». Vox (på engelsk). Besøkt 26. november 2020. 
  13. ^ «AstraZeneca agrees to supply Europe with 400 mil doses of COVID-19 vaccine». Japan Today (på engelsk). Besøkt 15. juni 2020. 
  14. ^ Covid-19: Oxford-AstraZeneca coronavirus vaccine approved for use in UK på bbc.s nettsted den 30. desember 2020
  15. ^ Reuters 30. desember 2020
  16. ^ Staff, Reuters (30. desember 2020). «El Salvador greenlights AstraZeneca, Oxford University COVID-19 vaccine». Reuters. 
  17. ^ Staff, Agencia EFE (31. desember 2020). «La República Dominicana aprueba la vacuna de AstraZeneca contra la covid-19». Agencia EFE (på spansk). 
  18. ^ «EMA recommends COVID-19 Vaccine AstraZeneca for authorisation in the EU» (pressemelding). 29. januar 2021. 
  19. ^ Gaurav, Kunal (1. januar 2021). «Govt's expert panel approves AstraZeneca/Oxford Covid-19 vaccine for emergency use». Hindustan Times. 
  20. ^ Jamkhandikar, Nigam Prusty, Shilpa (1. januar 2021). «India drug regulator approves AstraZeneca COVID vaccine, country's first - sources». Reuters. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. 
  21. ^ India approves two vaccines as it prepares for massive immunization campaign i Washington Post 3. januar 2021[død lenke]
  22. ^ «Oxford University-Astrazeneca vaccine: Bangladesh okays it for emergency use». The Daily Star. 4. januar 2021. 
  23. ^ Sanitarios, Comisión Federal para la Protección contra Riesgos. «AUTORIZACIÓN PARA USO DE EMERGENCIA A VACUNA ASTRAZENECA COVID-19». gob.mx (på spansk). 
  24. ^ EMA: Blodpropp bør føres opp som svært sjelden bivirkning av AstraZeneca-vaksinen. Aftenposten. Besøkt 7. april 2021.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oxford–AstraZeneca_COVID-19-vaksine&oldid=24146821»