Ostfalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ostfalen innenfor Sachsen ca 1000 CE

██ Ostfalen

██ Andre deler av Sachsen

██ Restene av det tyske rike

Ostfalen omkring år 1000

Ostfalen er en historisk region i Nordtyskland. Sammen med Westfalen og Engern var Ostfalen en av tre store provinser i stamhertugdømmet Sachsen. På 700-tallet var det betegnelsen på en stamme blant sakserne som bodde øst for elven Weser. De gamle sakserne kalte den vestlige delen av deres territorium for Westfalen, den midterste for Engern og de østlige for Ostfalen. Det tidligere Ostfalen er i dag delt mellom Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, med et lite område i Thüringen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Falen er beslektet med den urnordiske navneformen * Fal(ah), gotisk: Filhan og gammelhøytysk: Felahan, som betyr landskap, område eller land. På norsk er det tilsvarende ordet Fold (norrønt faldr; av folde),[1] og gjenfinnes i navnene på de norske kommunene Folden (1837–1887), Nordfold (1887–1964), Foldereid (1886–1964), Sørfold og Folldal og på de to norske fylkene Østfold og Vestfold.

I Sverige gjenfinnes det gammelsvenske fala som finnes i dag i stedsnavn som Falbygden og Falun, foruten også i den nordtyske byen Fallstedt. [2] I motsetningen til navnet Westfalen, som ble foreviget av hertugdømmet Westfalen, kom Ostfalen gradvis ut bruk da det saksiske hertugdømmet ble oppløst da hertug Henrik Løve ble avsatt i 1180. [2] Tyske lingvister gjeninnførte begrepet på 1800-tallet da de forsket på ostfalisk språk som en vestnedertysk dialekt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «fold», Bokmålsordboka
  2. ^ a b Thierbach, Dieter (9. august 2005): «Rätsel des Alltags: Jeder kennt Westfalen – gibt es auch Ostfalen?» Arkivert 28. oktober 2010 hos Wayback Machine., RP-online.de