Oslo distrikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oslo distrikt er en av ni jernbanedistrikter som ble opprettet 1. april 1883 som en administrativ oppdeling av de statlige eide jernbanene i Norge. Jernbanedistriktene ble til som en del av en administrativ nyordning som også medførte at begrepet Norges Statsbaner ble tatt i bruk. Distriktsordningen opphørte fra og med 1. januar 1989.

Navn[rediger | rediger kilde]

Oslo distrikt het opprinnelig 1. distrikt, fra 1913 Kristiania distrikt, og så Oslo distrikt fra 1925 i tråd med endringen av byens navn.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Distriktet ble ledet av en distriktssjef (Dc) med sete i byen som bar distritkets navn, altså Oslo i dette tilfellet. Dc Oslo hadde kontorer på Østbanestasjonen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Distriktet omfattet fra starten i 1883 Smaalensbanen og Kongsvingerbanen, og ble senere utvidet med Solørbanen (1893 og 1910) og Gjøvikbanen med sidelinjer (fra 1900). Senere inngikk også de tidligere private Hovedbanen (1926), Valdresbanen (1937) og Aurskog-Hølandbanen (1945).

Distriktets yttergrenser var Oslo Ø/S, Hønefoss stasjon mot Hønefoss-Roabanen (selve stasjonen tilhørte Drammen distrikt), Eidsvoll stasjon, Elverum stasjon mot Solørbanen (selve stasjonen tilhørte Hamar distrikt), Charlottenberg grense og Kornsjø grense.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. s. 22 m.fl.