Osen gard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 61°21′54,522″N 5°40′42,809″Ø

Osen gard i Gaular kommune er et gammelt borgersete og tingplass, strategisk beliggende i elveoset til Gaula, for både de som kom inn fjorden og ned dalføret. Gården er idag et moderne gårdsbruk med melke- og kjøttproduksjon. Gården har 230 da dyrket mark med en melkekvote på 162 000 liter.

Handel og tingplass[rediger | rediger kilde]

I 1770 nevner sokneprest Wingaard 190 gårdsbrukere som kom til stedet i denne sammenhengen. På Osen var det sjøbuer for de som bodde oppe i dalen og for folk fra Guddal som benyttet Osen som utskipningshavn for varene sine. Vintersilda til Guddal kom denne veien. I forbindelse med dette viktige innfallspunktet for inn- og utferdsel kom det igang handel. Handelsstedet lå på Haugen som hadde egen brygge med båttiløp. Det kan dokumenteres at det ble drevet handel i Osen fra 1630-tallet. Bergenserne Morten Paulsen Blancke og David og Lauritz Luccassen er nevnt som kremmere. På den tiden bodde også bergenseren Claus Bang i Osen, og det var sannsynligvis han som startet opp med skjenkestue.

Osen var også tingplass. Den første tingboka som er tatt vare på, starter med vårtinget i 1681, og da var de samla her. Men det er rimelig å regne tingplassen som mye eldre enn det; bygdetinget har røtter tilbake til vikingtiden, og i den sammenheng er det naturlig at tinget stod her. Tingsetet varte i to dager og da var det mye folk samlet. Ikke bare var det sakene som stod i sentrum for de fremmøtte. Tingplassen var også et sted hvor en kunne få vite nyheter, gjøre en handel eller besøke skjenkestuen.

En slik situasjon at eieren av Osen både var som kremmer og gjestgiver, samtidig som gården også var tingstad, måtte ha vært gunstig ifølge forfatteren Joleik.

Folk kjøypte øl, sume vart drukne, og usámde, og slóst – det vart melt, og dømt, og Os-eigaren, ølseljaren, fekk pengbøtene som karane var dømde til. De hende seg at Os-eigaren fekk andre pengebøter, og t.d. fyr «lejermaal» af ténestefolk pá gardane hans.

Tinget var samlet tre ganger i året; vår, sommer og høst, Ordningen varte frem til ca. 1870, men de siste tiårene hadde ikke bygdetinget samme betydning som tidligere.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Osen gard ble i 1999 utpekt som Gaular kommunes tusenårssted, og dette var på bakgrunn av de store kulturelle verdiene som ligger på stedet. Gården er et bindeledd mellom den gamle og den nye tiden. Arkeologiske utgravninger viser at det har bodd folk her i over 4000 år. Stedet har vært et knutepunkt i kommunen, både for handel og styringsverk og bosted for embetsfolk.

Gaularspelet[rediger | rediger kilde]

Stedet er fast spillplass for Gaularspelet «Kjærleikssaum», som først ble fremført i 1987. Spelet er bygget på en ide av Egil Hjelmeland og skrevet av Rolf Losnegård. Det bygger på historiske hendelser i Dalsfjorden i vikingtiden mellom år 865 og 874. Atle jarl og sønnene hans er blant hovedpersonene i spelet. Hendelsene som er skildret i spelet første til det første landnåmIsland av Ingolfr Arnarsson.

Gårdsdrift[rediger | rediger kilde]

Osen gard er idag et moderne gårdsbruk med melke- og kjøttproduksjon. Gården har 230 da dyrket mark med en melkekvote på 162 000 liter. Eieren er en av aktørene i «Vikingfjorden» som arbeider med utvikling av kulturbasert næring i området.

Arkeologiske funn fra Osen gard[rediger | rediger kilde]

Det er gjort flere interessante arkeologiske funn på gården i form av flintfunn, gravfunn og bosettings- og aktivitetsspor. Tidsmessig strekker funnene seg fra yngre steinalder til middelalder. Det er fastslått at det har vært kontinuerlig jordbruk på gården fra ihvertfall eldre jernalder.

Steinalderfunn[rediger | rediger kilde]

Ved Skarle-hola som ligger på østsiden av åsen bak Osen gard er det funnet 27 flintskiver som lå samlet. Disse er fra yngre steinalder og en tolkning er at de ble ofret. I yngre steinalder var det vanlig å ofre på denne måten for å oppnå noe, som for eksempel god avling eller fruktbarhet.

Gravfelt[rediger | rediger kilde]

Det er registrert et lite gravfelt fra jernalderen sør-sørvest for gårdstunet. Typisk for gravene i jernalderen er at de ble plassert i nærheten av gården eller ved ferdselsårer. På Osen gard lå gravene slik at folk måtte passere gravminnene på veg fra båtstø til gårdstun.

En av gravene, en kvinnegrav som lå like ved Gjestebodshola, er datert til vikingtiden, resten er datert til eldre jernalder. De kjente gravene på Osen er enten gravet ut arkeologisk eller fjernet i forbindelse med jordarbeid. Det er sannsynlig at det finnes flere flatmarksgraver på gården.

Flere av gravene inneholder leirkar med aske. Noen av gravene har fått haug over seg, enten jord eller stein. Andre graver har vært flatmarksgraver, uten noen form for markering over bakken.

Gravgodset varierer fra sverd, piler, korsformet spenne, nål med fugleformet hode, beltestein, skår av leirkar, bryne, jernnagler, en jernring som muligens kan være et bissel, steikespade, glassperler og flere spinnehjul. Gravgodset vitner om at graven var for folk fra det øvre sjikt i samfunnet.

Blykors[rediger | rediger kilde]

På toppen av den ene graven er det funnet et blykors, ca. 6 cm langt fra mellomalder med runer. Kanskje har en prest sett seg nødt for å kristne en hedensk grav? Dette var ikke uvanlig å gjøre i middelalderen. En annen tolkning er ønsket om å verne folk på gården mot ondskap fra «haugebuaren». På korset står følgende inskripsjon:

Agla (magisk formel) Fader vår, Du som er i himlene. La Ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje, slik som i himmelen, så også på jorden. (Han/den/det) være over oss! Fra alt ondt, amen. Begynnelse (?), Herre. Abracalara, abraca, abraca, abra. Fred for oss!

Gjestebodshola[rediger | rediger kilde]

«Gjestebodshola» sies på folkemunne å være steder der hovet har ligget i Gaular. Det er dog ikke funnet noe arkeologisk belegg for dette. Formasjonen er synlig som et søkk I bakken, og ligger ca 150 meter sørvest for fjøset på gården.

Hus fra vikingtid[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med en arkeologisk utgravning i 2001 og 2002, ble det undersøkt rester etter fem gårdshus i tre. Husene har stått oppe på terrassen like ved dagens gårdshus. Det er svært sjelden at hus fra vikingtiden påvises.

Funn av graver og disse husene fra yngre jernalder, viser at det må ha vært kontinuerlig gårdsbosetting i Osen fra i alle fall eldre jernalder og frem til idag.

Det finnes rester etter følgende hus:

  • Langhus fra merovingertid (570-800 e.Kr) – 42,5 m langt og 6,5 m bredt
  • Langhus fra vikingtid (800-1050 e.Kr) – minst 16 m langt, 6 m bredt, inneholdt flere gjenstander som perler, spinnehjul, vevtyngder, jernnagler, jernkniver, bryner og kleberskår
  • Hus fra mellomalder (1050-1537 e.Kr) – hadde delvis bevart gulv
  • Grophus fra mellomalder (1050-1537 e.Kr) – tolket som ei arbeidshytte

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]