Hopp til innhold

Ordfører

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ordfører (Norge)»)

En ordfører er valgt som leder av en kommune og som møteleder for kommunestyre eller tilsvarende folkevalgte organ. Dennes valgte stedfortreder kalles varaordfører.

«Ordfører» eller «borgermester» benyttes i norsk språkbruk ofte også som betegnelse på tilsvarende funksjoner i andre land, som alternativ til en ordrett oversettelse eller direkte gjengivelse av den utenlandske tittelen.

Etter kommunestyre- og fylkestingsvalg møtes de folkevalgte til et konstituerende møte. Der velges først formannskap (i fylkeskommunene: fylkesutvalg), deretter velges ordføreren og varaordføreren blant medlemmene av formannskap/fylkesutvalg.[1][2][3] Det konstituerende møtet skjer innen utgangen av oktober, og det nyvalgte kommunestyret, formannskapet og ordføreren trer i funksjon rett etter møtet.

Den tilsvarende rolle i en fylkeskommune kalles fylkesordfører.

Ordføreren er kommunens øverste politiske leder, i motsetning til en rådmann, eller eventuelt et byråd,[4] som er kommunens administrative leder.

I enkelte kommuner var det forsøk med direkte ordførervalg i lokalvalgene fra 1999 til 2007.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ lovdata.no Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
  2. ^ Hovedtrekkene i kommuneloven. [Oslo]: Kommuneforl. 1995. s. 10-11: «Normalmodellen». ISBN 8244602236. 
  3. ^ Bernt, Jan Fridthjof (1943-) (1997). Lov 25. sep. 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Oslo: Karnovs forl. s. 17. ISBN 8291511764. 
  4. ^ Hovedtrekkene i kommuneloven. [Oslo]: Kommuneforl. 1995. s. 12-14: «Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme». ISBN 8244602236. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]