One Life

One Life
	Generell informasjon
Genre	Biografisk film, dramafilm
Utgivelsesår	2023
Nasjonalitet	Storbritannia
Lengde	109 min.
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	James Hawes
Manus	Lucinda Coxon, Nick Drake
Produsent(er)	Iain Canning, Emile Sherman, Guy Heeley
Musikk	Volker Bertelmann
Foto	Zac Nicholson
Klipp	Lucia Zucchetti
	Foran kamera
Medvirkende	Anthony Hopkins, Helena Bonham Carter, Lena Olin, Johnny Flynn, Romola Garai, Alex Sharp, Jonathan Pryce, Marthe Keller, Adrian Rawlins, Samantha Spiro, Samuel Finzi, Tim Steed, Matilda Thorpe, Antonie Formanová
	Annen informasjon
Filmformat	2,39:1
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	See-Saw Films, BBC Film, FilmNation Entertainment
Distributør(er)	Warner Bros.
Premiere(r)	2023; 15. februar 2024 (Ungarn)
	Eksterne lenker
	IMDb;

One Life er en britisk film fra 2023 regissert av James Hawes.^[6]^[7]

Handling[rediger | rediger kilde]

Når den 29 år gamle aksjemegleren Nicholas Winton fra London besøker Tsjekkoslovakia i 1938, bare noen få uker etter at Münchenavtalen ble vedtatt, møter han familier i Praha som hadde flyktet fra nazistenes fremvekst i Tyskland og Østerrike. Disse menneskene levde under veldig dårlige levekår, med lite eller ingen husly eller mat. De frykter også at Tsjekkoslovakia også kommer til å bli invandert av nazistene. Der blir Winton introdusert for Doreen Warriner, leder for Praha-kontoret til British Committee for Refugees from Czechoslovakia (BCRC) og han blir forferdet over disse forholdene i flyktning-leirene. Winton bestemmer seg for å prøve å redde disse jødiske barna selv.

Han blir aktivt støttet av moren sin Babette, som selv var en tysk-jødisk migrant som siden har konvertert til Church of England, overvinner Winton en rekke byråkratiske hindringer for å få flest mulig flyktningene ut av landet. Han samler også inn donasjoner, og leter etter fosterfamilier for barna som blir tatt med til England. Et kappløp mot tiden begynner når det er uklart hvor lenge grensene vil forbli åpne før den uunngåelige tyske invasjonen. Femti år senere, mot slutten av 1988 er Winton i 70-årene, rydder han opp i noen av papirene på kontoret sitt - noe hans kone Grete ba ham gjøre. Han finner igjen sine gamle dokumenter hvor han registrerte arbeidet sitt for BCRC, med fotografier og lister over barna de ønsket å bringe i sikkerhet. Men Winton klandrer fremdeles seg selv for ikke å kunne redde enda flere.