Nicholas Winton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicholas Winton
FødtNicholas George Wertheim
19. mai 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hampstead
Død1. juli 2015[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (106 år)
Slough
Hjerteinfarkt
Beskjeftigelse
Utdannet vedStowe School
BarnBarbara Winton[6]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Utmerkelser
9 oppføringer
Medlem av Den britiske imperieordenen
4. klasse av T.G. Masaryks orden (1998)
1. klasse av Den hvite løves orden (2014)[7][8]
Knight Bachelor (2002)
British Hero of the Holocaust (2010)
Æresborger av Praha (1991)[9]
Order of the British Empire
Den hvite løves orden
T.G. Masaryks orden
VåpenartRoyal Air Force
Militær gradFlight lieutenant
Deltok iAndre verdenskrig
IMDbIMDb

Nicholas George Winton (født Nicholas Wertheim 19. mai 1909 i Hampstead, London, død 1. juli 2015 Slough, Berkshire) var en brite som organiserte redningen av 669 barn, de fleste jødiske, fra Tsjekkoslovakia rett før andre verdenskrig.[10] I britisk presse ble han omtalt som «den britiske Schindler». Winton snakket ikke om redningsaksjonen etter krigen inntil hans kone 50 år senere kom over en utklippsbok med navn og bilder av barna.[11] Foreldrene var tyske av jødiske bakgrunn og flyttet til Storbritannia før Nicholas ble født. De endret etternavn og konverterte til kristendom.[12] Han arbeidet ved Behrens Bank (Hamburg), Wassermanns Bank (Berlin), og Banque Nationale de Crédit (Paris), og fra 1931 var han aksjemegler i London. Han snakket flytende fransk og tysk. Etter krigen arbeidet han blant for flyktningorganisasjoner,[13] og veldedige organisasjoner innenfor psykisk helse.[14]

Barnetransporten[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke over Winton på jernbanestasjonen i Praha. Skulptør: Flor Kent

Senhøstes 1938 planla Winton å dra til Sveits på skiferie. Han bestemte seg i stedet for å reise til Tsjekkoslovakia, som da var delvis okkupert av Nazi-Tyskland, for å hjelpe British Committee for Refugees from Czechoslovakia.[15] Etter krystallnatten slapp britiske myndigheter inn flyktninger under 17 år dersom de hadde et sted å bo og £50 som garanti for eventuell retur. Refugee Children’s Movement in Britain hadde utsendinger i Tyskland og Østerrike som hjalp omkring 10.000 jødiske barn over til Storbritannia. Det var ingen tilsvarnede aksjon på gang i Tsjekkoslovakia.[13]

Winton etablerte på egen hånd en organisasjon for å hjelpe jødiske barn ut av Tsjekkoslovakia. Barna ble sendt med tog gjennom Tyskland og Nederland. Wintons arbeid besto blant annet av å skaffe vertsfamilier for barna i Storbritannia, og publiserte bilder og appeller i britiske aviser. Winton og hans medhjelpere skaffet midler, bestakk Gestapo og tjenestemenn ved jernbanen, forfalsket reisedokumenter og organiserte transport med jernbane.[13] Mange av foreldrene til de 669 barna forsvant i Auschwitz. Den siste gruppen på 250 barn skulle reise fra Praha i 1. september 1939, men Hitler invaderte Polen den dagen, alle grenser ble stengt og alle i den siste gruppen antas å ha endt opp i Auschwitz eller andre konsentrasjonsleire.[12] Han uttalte selv at han kunne ha reddet 2000 flere om USA hadde tatt i mot dem.[16]

Kjente personer fra Wintons barnetransport:

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Winton ble i 1983 tatt opp i den britiske imperieordenen (MBE). Han ble utnevnt til ridder i 2002 som anerkjennelse for innsatsen med å redde barn ut av Tsjekkoslovakia. På sin 105-årsdag ble han tildelt Tsjekkias høyeste utmerkelse, han hadde i 1998 også mottatt Thomas Masaryk-ordenen av Václav Havel.[13] Winston Churchill ble posthumt tildelt samme utmerkelse samtidig.[21][22] Det er minnesmerker over Winton og barnetransporten på jernbanestasjonene i Maidenhead og i Praha.[23] Han mottok i 2013 Wallenbergmedaljen som deles ut til minne om Raoul Wallenberg.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79256, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Nicholas George Winton, Find a Grave 148511249, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69s2v9p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-nummer nm1051211, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Zemřel Nicholas Winton, zachránce stovek židovských dětí», tidssone Sentraleuropeisk sommertid, verkets språk tsjekkisk, utgitt 1. juli 2015, besøkt 1. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Memory of Nations, www.memoryofnations.eu, besøkt 20. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.hrad.cz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ceskenoviny.cz[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.praha.eu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Moi, Toril (24. juli 2015). «Nicholas Wintons ubegripelige godhet». Morgenbladet.no. Besøkt 27. august 2015. 
  11. ^ Statue for 'British Schindler' Sir Nicholas Winton, BBC news, 18. september 2010,lest 27. august 2015
  12. ^ a b c Sir Nicholas Winton – A remarkable living legend, Jerusalem Post, 18. mai 2015.
  13. ^ a b c d Nicholas Winton, Rescuer of 669 Children From Holocaust, Dies at 106, New York Times, 1. juli 2015.
  14. ^ Economist, 11. juli 2015.
  15. ^ http://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007780 lest 27. august 2015.
  16. ^ A job well done, Economist, 11. juli 2015, lest 27. august 2015..
  17. ^ Gentleman, Amelia (5. september 2016). «‘It is a disgrace to Europe’: former child refugee Lord Dubs on the Calais camp». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. desember 2016. 
  18. ^ «Under-age and at risk». The Economist. 7. mai 2016. s. 10. 
  19. ^ «Heini Halberstam, mathematician, dies». Chicago Tribune. 5. februar 2014. Besøkt 19. desember 2016. 
  20. ^ «Modest Sir Nicholas Winton kept quiet about his kindertransport rescue for half a century». ITV News (engelsk). Besøkt 24. mai 2020. 
  21. ^ Sir Nicholas Winton at 105: the man who gave 669 Czech children the 'greatest gift', Daily Telegraph, 21. mai 2014 (oppdatert 2. juli 2015), lest 28. august 2015.
  22. ^ «Honour for Briton who saved Jews». BBC News (engelsk). 28. oktober 2014. Besøkt 10. november 2018. 
  23. ^ «Memorial for 'British Schindler'». BBC News (engelsk). 18. september 2010. Besøkt 10. november 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]