Olsen-bandens sidste stik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olsen-bandens sidste stik
orig. Olsen-bandens sidste stik
Generell informasjon
SjangerKomedie
Utgivelsesår1998
Prod.landDanmark
Lengde100 minutter. min.
SpråkDansk
Bak kamera
RegissørTom Hedegaard
ProdusentBo Christensen
ManusforfatterHenning Bahs
Erik Balling
MusikkBent Fabricius-Bjerre
Foran kamera
Hovedrolle(r)Ove Sprogøe
Morten Grunwald
Poul Bundgaard
BirollerGrethe Sønck
Jes Holtsø
Axel Strøbye
Annen informasjon
Prod.selskapNordisk Film
Premiere18. desember 1998
Eksterne lenker

Olsen-bandens sidste stik er en dansk film fra 1998.

Under innspillingen døde skuespilleren Poul Bundgaard (Kjent som Kjeld Jensen) som gjorde at de måtte finne en ny skuespiller, som de filmet på lang avstand.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Egon Olsen blir plassert på en psykiatrisk institusjon for uhelbredelig kriminelle personer. Men han får forlate institusjonen for å spille hovedrollen i et talkshow på TV. Benny driver med svart arbeid for et drosje-elskap. Kjeld sitter i rullestol, og bor på sykehjem etter at hans kone Yvonne døde i 1987. Begge to ser på TV-sendingen med Egon. Begge to bestemmer seg umiddelbart for å besøke TV-studioet for å besøke Egon, som de ikke hadde sett på 17 år.

Kjeld har også møtt en ny kvinne, Ruth, som Kjeld ønsker å kjøpe leilighet sammen med i MálagaCosta del Sol. Gjennom hans lange periode i psykiatrien hadde Egon oppfunnet utallige planer, som alle har blitt konfiskert av de ansatte og nå ligger i et pengeskap. Olsen-gjengen klarer å åpne safen for å realisere Egons største plan, nemlig å rane de britiske kronjuvelene. Det er imidlertid ikke bare Kjeld og Benny som kunne gjenkjenne Egon på tv, men også statssekretær Hallandsen fra det danske Justisdepartementet. Dette påfører Olsen-gjengen et stort problem, nemlig at det i Danmark finnes en koffert som inneholder de strengt fortrolige Wandenberg-dokumentene.

Hvis disse dokumentene får offentlighetens oppmerksomhet vil hele verden kollapse, fordi alle disse dokumentene inneholder presise beskrivelser av alle de store skandalene som har funnet sted de siste tiårene. Hallandsen, ved hjelp av to politimenn, forsøker å stjele dokumentene fra Utenriksdepartementets arkiver - hvor alle papirene oppbevares. Men dette mislyktes, og Hallandsen kontakter sin stedfortreder Holm-Hansen for å finne Egon. Holm-Hansen oppsøker etterforsker Jensen, som egentlig skulle gå av med pensjon for lenge siden, men måtte vente i 17 år på grunn av en datafeil. Jensen råder Holm-Hansen til å undersøke et pengeskap fra 1944, som han tror Egon før eller siden vil bryte opp. Dette pengeskapet er plassert ved Institutt for teoretisk kriminalitet, hvor Egon tidligere var innsatt.

Egon blir brakt til Hallandsen, som gir Egon i oppgave å stjele Wandenberg-dokumentene – selvfølgelig mot en belønning. Etter at de to politimennene har hjulpet Hallandsen, raner Egon dokumentene i løpet av få minutter. Etter at Hallandsen har mottatt dokumentene krever Egon den utlovede belønningen, men blir i stedet sperret inne i et fangehull i Justisdepartementet - hvor Egon igjen blir angrepet av Bøffen og hans assistent Alf. Kjeld og Benny klarer imidlertid å frigjøre Egon i siste liten.

Hallandsen ønsker å destruere kofferten med alle Wandenberg-dokumentene ved det topp moderne, statlige destruksjonsanlegget. Men Egon ønsker å forhindre dette, og bruke kofferten for å utpresse Hallandsen. Sammen med Benny og Kjeld kan Egon – ved hjelp av en båtkrok, en flaske flytende oppvaskmiddel og en rekke andre verktøy – få tilbake kofferten med Wandenberg-dokumentene. Samtidig møter de en gammel kjenning i Danmark: Kjelds sønn Børge, som i mellomtiden lever som internasjonal selskapseier i utlandet. Børge får vite av Kjeld hva som har skjedd den siste tiden, og begynner å lete etter Egon, Benny og Ruth.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]