Olinus Nyhuus
| Olinus Nyhuus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1844[1] Trysil | ||
| Død | 30. aug. 1936[1] (91 år) Trysil | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, lærer | ||
| Far | Ole Nyhuus d.e. | ||
| Søsken | Ola Nyhuus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olinus Nyhuus (1844–1936) var lærer, skolestyrer og botaniker.[2][3][4]
Han ble født den 18. november 1844 på gården Vestre Nordby i Innbygda mens faren drev denne, og vokste opp der og på skogsfullmektiggården Ørnsminde like ved. Faren Ole Nyhuus d.e. var lærer, skogbestyrer/fullmektig for A/B Mølnbacka-Trysils skoger, gårdbruker og ordfører.[5]
Olinus tok artium på Lillehammer i 1864, og arbeidet deretter et år som huslærer hos sorenskriver Strøm på Tynset. Gjennom samværet med sorenskriversønnen Boye Strøm utviklet han sin botaniske interesse.[3][6] Han ble cand.real. i 1875 og arbeidet deretter som lærer i Elverum, Svelvik og ved Christiania Opfostringshus.[7][8] Sommeren 1878 ble han ansatt som adjunkt ved Tromsø offentlige skole. Etter et halvt år ble han forfremma til overlærer, og denne stillinga hadde han til 1888.[9][10] Fra 1888 var han ansatt som kopist i Statistisk sentralbyrå i Kristiania. Som pensjonist flytta han tilbake til Trysil.
Hans hovedvirksomhet var som botaniker, og hver sommer gjennomførte han botaniske kartleggingsreiser. Mens han bodde i Tromsø kartla han fjord- og fjellbygder i Troms. Senere besøkte han praktisk talt alle bygdene i Hedmark, i tillegg til Snertingdalen og Torpa i Oppland og to somre i Nordhordland. Han publiserte lite selv, men stilte sine funn til disposisjon for andre botanikere. Et hovedverk er Floraen i Trysil som ble utgitt like etter hans død i 1936 i et særhefte av Nytt magasin for naturvidenskapene, med innledning av Jens Holmboe. Dette bygde på observasjoner gjennom 65-70 år. En ny utgave utkom i 2011.[11]
I 1874 holdt han et foredrag i Studentersamfundet om Ibsens skuespill Kejser og Galilæer.[12] I 1866 publiserte han to dikt anonymt i avisen Samfunnsblade og i 1880 deltok han i en avisdebatt om Ibsens Et dukkehjem i Tromsøposten.[13]
Han var sønn av Ole Nyhuus d.e., bror av ordfører og stortingsmann Ola Nyhuus d.y. og onkel til bibliotekreformatoren Haakon Nyhuus og ordfører Halvor Lunde.[14][15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Olinus Nyhuus; nettstedet Gravminner i Norge
- ^ a b Jens Holmboe (1949). «Nyhuus, Olinus». Norsk biografisk leksikon. Bind 10. Oslo: Aschehoug. s. 283-284.
- ^ P.O.T. (1934). «Mannen som kjenner hver plante i Trysil». Østlendingen 22.12.1934. s. 5.
- ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 406-411.
- ^ Harald E. Halvorsen (1964). «Plantelivet». Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. s. 244-282.
- ^ Munthe-Kaas, Hugo (1878). Fortegnelse over realkandidater i tidsrummet 1853-1876. [Kristiania]: Aschehoug. s. 12.
- ^ Eier, Sigfred L. (1945). Svelviks historie. Kommunen. s. 360.
- ^ Harbitz, Georg Prahl (1983). Kongsbakken gjennom 150 år. [G. P. Harbitz]. s. 44. ISBN 8299097703.
- ^ Koht, Halvdan (1968). Minne frå unge år. Aschehoug. s. 82.
- ^ Floraen i Trysil. Utgitt av Trysil historie- og museumslag, 2011. 160 sider. ISBN 9788299684613
- ^ Nyhuus, Olinus (1874). Henrik Ibsens Keiser og Galilæer. Kristiania.
- ^ Halvorsen, J.B. (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 314.
- ^ «(no) Haakon Nyhuus» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Olinus Nyhuus; lokalhistoriewiki.no