Ola Nyhuus d.y.
| Ola Nyhuus d.y. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. apr. 1827[1] Trysil | ||
| Død | 11. mars 1874[1] (46 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ole Nyhuus d.e. | ||
| Søsken | Olinus Nyhuus | ||
| Barn | Haakon Nyhuus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ola Olsen Nyhuus (den yngre) (født 20. april 1827 i Trysil, død 11. mars 1874 i Trysil) var stortingsrepresentant, ordfører, skogbestyrer, og gårdbruker på gården Østre Nordby i Innbygda i Trysil. Han var stortingsrepresentant 1865–1867 og 1868–1870, og ordfører i Trysil i årene 1859-1863.[2][3]
Han var født på gården Østre Nyhus (Eriks) i grenda Varaholla vest for Trysilelva,[4][5] mens faren drev denne, og vokste opp der og på Vestre Nordby i Innbygda, som faren kjøpte i 1845.[6] Han kjøpte gården Østre Nordby i 1852, og eide og drev denne til sin død. Etterhvert bosatte han seg på Ørnsminde som var tjenestebolig og kontorer for bestyreren av A/B Mølnbacka-Trysils skoger. Det var faren som hadde bygd Ørnsminde i sin tid som skogbestyrer i 1850.[6] Ørnsminde og prestegården ble i 1862 de første gårdene i bygda med vannledning.[6]
På femtiårsdagen for grunnloven, 17. mai 1864, skulle han holde et foredrag om «fôrnøa» (sulteforing av husdyr gjennom vinteren) i Trysil lese- og sogneselskap. Det kom ingen tilhørere denne dagen, og foredraget ble gjentatt 22. mai. Foredraget ble også sendt inn til bladet Folkevennen.[7][8][9]
Den første fastskolen i Innbygda holdt til på hans gård Østre Nordby fra 1958.[10] Senere, som ordfører, tok han initiativ til å bygge den første skolestua i Innbygda i 1860. Han var den første styreformannen i Trysil Sparebank i 1863.[10] Han var også medlem av det første styret i Trysil Skytte- og Skiløberforening i 1861, og oppmann for det første hopprennet 22.1.1862.[10]
I tillegg til to perioder på Stortinget var han også vararepresentant i de forutgående periodene; 1859–1861 og 1862–1864.[11]
Han var sønn av ordfører og skogbestyrer Ole Nyhuus d.e., bror av botanikeren Olinus Nyhuus og far til bibliotekreformatoren Haakon Nyhuus.[12] Gjennom søstera Ingeborg var han også onkel til senere ordfører Halvor Lunde.[13]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 650[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 141, 160.
- ^ Ola Nyhuus; nettstedet Gravminner i Norge
- ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 3 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1950. s. 169-175.
- ^ Arne Kildal (1966). Haakon Nyhuus. Oslo: Deichmanske bibliotek. s. 8.
- ^ a b c Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 388, 395-399, 408-411.
- ^ O. Nyhuus (1865). «Om sultfodring og fórnød». Folkevennen. Kristiania: Cammermeyer. s. 106-129.
- ^ Eyvind Lillevold (1964). «Jordbruket mot en ovegang». Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. s. 143-148.
- ^ Halfdan Olaus Christophersen (1979). Eilert Sundt ; en dikter i kjensgjerninger. Oslo: Gyldendal. s. 291-292. ISBN 8205118523.
- ^ a b c Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 159, 169, 314.
- ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 650.
- ^ «(no) Haakon Nyhuus» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ «Halvor Lunde». Aftenposten 3.1.1920. 1920. s. 4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata