Olenegonka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olenegonka
reingjetende laika
Ненецкая лайка 7.jpg
Hundetypespisshund, lapphund, laika
OpprinnelseRussland
Egenskapergjeting og jakthund
Livsløp12–14
Størrelsemellomstor (10-15 kg)
Passer forreingjetere, aktive
Anerkjennelser
FCIGr. 5 sek. 3
nasjonalt i Russland
(FCI #)
AKCSjekk!
CKCSjekk!
KCSjekk!
UKCSjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Olenegonka eller reingjetende laika er en mellomstor reingjetende vokterhund av spisshundtype. Rasen, som gjerne regnes til de russiske laikaene, ble godkjent av russisk kennelklubb (RKF) i 1994, men den mangler fortsatt internasjonal anerkjennelse. Opphavet er lokale varianter av reingjetende laikaer, spesielt såkalt nenets reingjetende laika. Helhvite olenegonkaer regnes som opphavet til samojedhunden, som anerkjennes av FCI som en selvstendig hunderase.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Nenetsere med hvite olenegonkaer fotografert av Fridtjof Nansen i 1913
Bråkete olenegonka
Olenegonka

Olenegonka er egentlig et paraplynavn for en type reingjetende laika, som lokalt går under flere navn. Det mest vanlige i Russland er å kalle den nenets laika, fordi nenetserne regnes å være den folkegruppa som har formet typen. Hundene kalles imidlertid også samojed laika og tavgian laika. Det første fordi nenetsere også blir omtalt som jurak-samojeder. Det andre fordi tavgisamojeder (nganasanere) også holder en lokal variant av olenegonka. Den russiske kennelklubben har imidlertid valgt å bruke navnet olenegonka eller reingjetende laika om typen.[1]

Hvor lenge den har eksistert vet ingen, men typen ligner både torvhunden og varangerhunden, så man regner med at den må være svært gammel av type. Selv om olenegonka har egenskaper som både jakthund og trekkhund, benytter ikke nenetserne hundene sine til jakt og transport. Snarere tvert om, så undertrykkes i mange tilfeller hundenes jaktinstinkter, fordi nenetserne mener det går ut over hundenes egenskaper som gjeterhunder. Allikevel brukes noen hunder til jakt på både fjellrev og vannfugler når det er sesong, men ikke de beste reingjetende hundene (kalt tanyrgi veniku). Faktisk skiller nenetserne også mellom hunder som jakter rev (kalt nogona meto veniku) og fugl (kalt khanina veniku). Med samme begrunnelse brukes heller ikke hundene til transportoppdrag, verken for barn eller voksne, siden nenetserne mener transport er ei oppgave for reinsdyrene.[1]

Nenetserne hevder at de best bevarte og mest rasetypiske individene finnes lengst nord på Jamalhalvøya, siden hundene der har levd isolert fra andre hunder. I disse områdene finner man også flest hvite individer. De hevder også at den finnes i to varianter av hunden; en langhåret kalt «erre» og en korthåret kalt «jando» eller «yando». Sistnevnte blir holdt for å være mest opprinnelig av de to, men de parer seg med hverandre og begge typene kan opptre i samme kullet. Det er stort sett bare hannhunder og tisper som skal brukes i avl som får vokse opp.[1]

I 1938 ble 23 fullvoksne paringsdyktige individer og et antall valper eksportert fra Jamalhalvøya til Anadyrland og Kamtsjatkahalvøya, for å bistå den lokale reindriften i disse områdene. Disse hundene har senere blitt spred ut til reindriftsområder i nordområdene av Russlands fjerne østen. Flere kenneler ble etablert, der slike hunder avles etter bestemte kriterier for reindrift.[1]

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Olenegonka framstår som en liten–mellomstor svakt rektangulær polarhundlignende spisshund og finnes i en rekke farger og fargekombinasjoner, som hvit, brun, grå, svart eller tofarget.[2] Helhvite hunder er vanlig noen steder og disse kan være nærmest umulig å skille fra samojedhund.[1] Bråkete og flekkete hunder er svært like finsk lapphund og tildels også tysk spitz. Grå hunder ligner ulvespitz. Brune hunder kan variere fra nærmest helhvit til svart, men de har alltid gule øyne, brun nesebrusk, brune lepper og øyelokk. For andre farger og kombinasjoner er øynene brune til mørk brune og nesebrusken, leppene og øyelokkene sorte. Helhvite individer lider normalt ikke av albinisme.[1]

Rasen har kraftig vannavstøtende pels, som er tolags og består av lange, stive dekkhår og tett isolerende underull.[2] Kinnhårene kan bli opp mot 15 cm lange, mens dekkhårene på undersiden av halen kan bli opp mot 25 cm lange.[3] Ørene er oppreist og bredt ansatt, brystet dypt og halen bæres krøllet over ryggen.

Ifølge den russiske rasestandarden skal hannhunder måle 44–52 cm i skulderhøyde, med et gjennomsnitt på cirka 47 cm, mens tispene skal måle 40–48 cm i skulderhøyde, med et gjennomsnitt på cirka 44 cm.[3] Vekten er typisk 10–15 kg, avhengig av kjønn.[3]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Olenegonka er en utpreget aktiv brukshund med mange kvaliteter, men den er naturlig nok spesielt godt egnet til gjeting av rein. Typen har imidlertid også egenskaper som vakthund og familiehund, samt innen de fleste former for hundesport.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Volkova, Vera Vasilyevna (1997) Forgotten Expedition. In Beregovoy, V. (2004) Primitive and Aboriginal Dog Society (R-PADS), 2004. p. 11–24. Besøkt 2021-06-12
  2. ^ a b Morris, Desmond. Dogs - The Ultimate Dictionary of Over 1000 Dog Breeds, s. 484-485. Trafalgar Square, 2008: North Pomfret, Vermont. ISBN 9781570764103
  3. ^ a b c B. I. Shiroky and O. B. Shiroky. Description of Olenegonka - Reindeer Herding Spitz, Breed Standard. ISBN 5-98435-074-2 Arkivert 6. desember 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]