Ole Bornemann Bull (lege)
- Se Ole Bull (1810–1880) for den verdensberømte fiolinisten med samme navn.
| Ole Bornemann Bull | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug. 1842 Arendal | ||
| Død | 10. apr. 1916 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Øyelege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Fredrik Rosing Bull Jens Bull Johan Bull | ||
| Nasjonalitet | Norge[1] | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Ole Bornemann Bull (1842–1916) var en norsk øyelege,[2] kjent for sine tegninger og lepraforskning.
Han oppgav sitt ønske om å studere malerkunst og tegning, og ble student hos kirurgen Christen Heiberg ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Bulls fargetegninger av pasienters øyer ble blant annet brukt til å bestille uekte øyer fra København.[3]
Etter cand.med. i 1869 var han på Gaustad og på Rikshospitalet. I 1871 åpnet han også egen praksis som øye- og ørelege, samme året som han gjestet lepraforsker Armauer Hansen (1841–1912) i Bergen og innledet forskning på spedalskhet og øyensykdommer. Arbeidet ledet til en bokutgivelse. På denne tiden gjeste han også engelske Oxford University og Moorfields Eye Hospital (etablert 1805).[4]
I 1873 utvandret han til den amerikanske byen Minneapolis og virket som lege der frem til han flyttet heim igjen i 1876. Fra 1878 til 1881 jobbet han som reservelege for hudsykeavdelingen på Rikshospitalet i Kristiania. I 1881 mottok han en dr.med. før han 1882 til 1885 var universitetsstipendiat i oftalmologi. Sammen med Hjalmar Schiøtz (1850–1927) og Søren Holth (1863–1937), var Bull søker til et nytt professorat i 1901. Schiøtz vant, og Bull ga seg i 1908 etter å i 1903 ha utgitt nok et øyeatlas med egne tegninger.[3]
Premier
[rediger | rediger kilde]- 1886: Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi
- 1893: H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om perimetri
- 1902: Konsul Ivar Huitfeldt (1848–1910) sin gave på 2 700 kroner for plansjeboken, utgitt 1903.[5]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av presten August Theodor Bull (1809–1882) og Theodora Regina Madsen (1816–1852). Ole Bornemann var oppkalt etter fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810–1880) som også var hans fadder.[3] Ole Bornemann giftet seg i 1871 med Marie Cathrine Lund (1843–1884) og i 1886 med Kaja Constance Steenberg (1855–1939). Han var far til blant andre elektroingeniøren Anders Henrik Bull (1875–1956), IT-pionéren Fredrik Rosing Bull (1882–1925), diplomaten Jens Steenberg Bull (1886–1956) og tegneren Johan Bull (1893–1945).
- Se Bull for mer om slekta
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- The Leprous diseases of the eye, 1873. Med Armauer Hansen.
- Granulated Lids, eller øiensygdommen, dens Aarsag og dens Behandling, Skandinavens Forlag, Chicago, 1875
- Menieres sygdom, 1877
- De paa Lues beroende patologiske Forandringer i Øienbunden, dr.med.-avhandling, 1881
- The ophthalmoscope and lues (1884)
- Tunghørte og de aandssvage, 1887
- Perimetrie, Bonn, 1895 (online utgave)
- Krankheiten der Retinalgefässe, 1903. Atlas med 372 fargetegninger av Bull.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 13. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bull, N.R. (1886). Stamtavle over den trønderske Slægt Bull. Kristiania: Cammermeyer.
- ^ a b c Johansen, Otto (1912-2005) (1978). Øyelegekunstens historie i Norge: festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-års jubileum. Oslo: Foreningen. ISBN 8200052206.
- ^ Bull, Ole Bornemann i Nordisk Familjebok, 1905.
- ^ Kobro, I. (1908). Norges læger: 1800-1908. Kristiania: Centraltrykkeriet.