Jens Bull (diplomat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Bull
Minnehøytideligheter og markeringer (6993774554).jpg
Født25. november 1886
Død1. juni 1956 (69 år)
Far Ole Bornemann Bull
Søsken Fredrik Rosing Bull, Johan Bull, Theodora Bull
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Jurist, diplomat
Nasjonalitet Norge

Jens Steenberg Bull (født 25. november 1886, død 1. juni 1956) var en norsk jurist og diplomat. Han ledet den norske legasjonen i Stockholm under andre verdenskrig.

Virke[rediger | rediger kilde]

Bull studerte juss ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Oslo og ble i 1909 cand.jur.. Han begynte i utenrikstjenesten i 1911. Bull var delegert til Folkeforbundet fra 1921 til 1924. Han var legasjonsråd i Berlin fra 1925 til 1931, i Haag fra 1931 til 1933 og i Stockholm fra 1934 til 1938. Fra 1931 til 1933 var han også involvert i arbeidet med Grønlandssaken. I 1938 ble han ekspedisjonssjef. Bull ble i 1939 utnevnt til utenriksråd.[1]

Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940, ble Bull sendt til Stockholm i særoppdrag.[1] Etter at minister Johan Wollebæk døde i 1940, overtok Bull ledelsen av legasjonen. Sverige ville først ikke gi agrément for Bull som minister.[1] Bull var derfor først chargé d'affaires. I 1942 ble han utnevnt til overordentlig sendemann og befullmektiget minister.[2]

Bull var minister i Haag fra 1945 til 1951 og ambassadør i København fra 1951 til 1956.[1]

Famile[rediger | rediger kilde]

Jens Bull var sønn av legen Ole Bornemann Bull, bror til Johan Bull og halvbror til Fredrik Rosing Bull.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Jens Bull», Norsk biografisk leksikon.
  2. ^ Norges forhold til Sverige under krigen 1940-45: aktstykker. Oslo: Gyldendal. 1948. s. 54–55. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)