Olaf Stang
| Olaf Stang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juni 1871[1] | ||
| Død | 14. nov. 1956[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sivilingeniør, ingeniør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Olaf Stang (født 10. juni 1871 i Kristiania,[2] død 14. november 1956) var en norsk ingeniør, kjent for sine myke hengebroer fra mellomkrigstiden.[3][4][5]
Etter examen artium 1889 studerte han ved Kristiania tekniske skole frem til eksamen i 1894, det året han fikk jobb i Statens vegvesen som ingeniør. Siste året i studietiden hadde han tegnet Trettenbroens åtti meter lange spenn sammen med en Rotheim.[2] Etter en tid som fotograf av vegvesenets pukkstein og en påfølgende periode under Blom på Romerike, tok Stang videre studier i Zurich, hvorpå han frem til 1898 jobbet hos overingeniør Nils Olaf Hovdenak (1854–1942) i Romsdals amt for å lære å stikke veier. Han var så ved Søndre Bergenhus amt for å stikke vei, før han studerte ett semester i Berlin hos Heinrich Müller-Breslau (1851–1925) som laget strukturelle modeller av blant annet broer.
Stang fikk jobb ved vegvesenets brokontor i 1912. Fra 1920 til 1939 var han overingeniør og sjef for brobygging. Hans spesialitet ble hengebroer, som frem til 1920 hadde vært bygd uten å tenke på at kablene deformeres. Stang tok hensyn til dette, idet han introduserte de myke hengebruer «hvor bøyningsmomentet i avstivningsbæreren ble redusert på grunn av kabeldeformasjonen».[6] Frem til 1940 ble det bygd omkring førti slike bruer, av lengder mellom 50 til 230 meter.[7] Hans arbeide var «av uvurderlig verdi» fordi de sparte Vegvesenet for millioner[5], og han mottok da også Sam Eydes premie for fremragende bygningsingeniørarbeider i 1929.[8] En Kongens fortjenstmedalje i gull blev ham tildelt i 1932.[9] og i 1939 mottok han St. Olavs Orden for «fortjenester av norsk brobryggingskunst».[10]
Han var sønn av cand.jur. Wilhelm Baltazar Stang (1838–1916) og Petronelle Catharine Sørensen (1840–1908). Faren var amtskasserer i Halden, senere fogd på Romerike der også Olaf jobbet i yngre år. I 1898 giftet Olaf seg med søskenbarnet Olivia Stang (1869–1947) som var datter av hans farbror, disponent Andreas Stang (1836–1889) og Septima Alice Ludovica Steen (1841–1924).
Stangebroer[rediger | rediger kilde]
- hengebro over Glomma ved Bingsfossen, 1918 (åpnet 1927, revet 1975)
- hengebro ved Rånåsfoss, 1927
- hengebro over Lågen i Kongsberg, 1931
- hengebroen Vrengenbroa mellom Tjøme og Nøtterøy, 1932
- hengebro over Glomma på Brandval, 1933
- bro på Stange, 1935 (erstattet broa fra 1865)
- hengebro over Glomma på Elverum, 1936 (den såkalte «Nybrua» som erstattet «Gamlebroa» fra 1860)
- Fyksesund bru i Hardanger, 1937 (var Nord-Europas lengste ved innvielsen)
-
Vrengenbroa fra 1932 -
Fyksesund bru fra 1937
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Olaf_Stang[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b At han var født i Kristiania er nevnt i en biografi i Studentene (1944). Skrift ved 50 års jubileet for ingeniørene fra K.T.S. 1894. Oslo.
- ^ Hans Thomas Øderud Rasmus S. Nordahl, Bro i Store norske leksikon.
- ^ Hengebrua – fra naturfolkenes stengelfletteverk til vidunderet over Golden Gate. 20 hengebroer bygd i Norge de siste 18 år i Aftenposten den 17. mars 1945.
- ^ a b Olaf Stang, nekrolog i Aftenposten den 16. november 1956.
- ^ Per Tambs-Lyche (1972). Bruer, fergeleier, tunneler. Universitetsforlaget.
- ^ Trond Østmoen (2000). Brobygging. NKI forlag.
- ^ Stang, Olaf i Hvem er Hvem, 1948.
- ^ Audiens i Aftenposten den 12. november 1932.
- ^ St. Olav i Aftenposten den 30. september 1939.