Olaf Dahll
| Olaf Dahll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. des. 1889[1][2] Oslo | ||
| Død | 27. mai 1968[2][3] (78 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, roer | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Olaf Ottesen Dahll (født 19. desember 1889 i Kristiania, død 27. mai 1968 i Oslo) var en norsk jurist og roer som også representerte Norge i OL.[5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av ingeniør Jørgen Henrik Dahll og Regine Amalie Ottesen.[6] Etter examen artium 1907 ble han student og representerte Studenternes Roklub da han var med i Sommer-OL 1912, som ble avholdt i Stockholm. Laget kom til kvartfinalen.[7]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter cand.jur. 1913 hadde han en variert karriere. Først ett år som sekretær ved generalinspektoriatet i det østlige Anatolia, det som i dag er Armenia. Han var bosatt i Van men så kom den første verdenskrig og den europeiske administrasjon av området ble lagt i bero.
Så han for tilbake til Norge og ble advokat i Torridal ved Kristiansand. Dernest 1915–1916 sekretær i Utenriksdepartementet. Fra 1916 til 1917 var han sjef for Norske Studenters Roklub, mens han 1916 til 1920 var ved advokatkontoret Johan J. L. Schaanning i Kristiania.
I 1920 var han forøvrig høyesterettsadvokat i ett år, før han var ett år på studieopphold i London hos skipsmegler-firmaet Botterrell & Roche i London og lærte seg den engelske sjørett og handelsrett. Han ble også sekretær for Norsk Skipsmeglerforbund og med i direksjonen for Holmenkollbanen og det såkalte Continentalkomplekset. Fra 1921 til 1928 ble han opphøyet til partner med Schaanning, og fra 1928 i utvidet kompaniskap med Ernst Hilditch, Folkvard Bugge og B. Dahl-Hansen. Men advokat-selskapet ble oppløst i 1932.
Han var ellers ulønnet offiser fra 1908, fra 1918 ulønnet premierløytnant i hjulrytterkompani (de som bruker sykkel for å forflytte seg) og tok Idrettsmerket i gull, en utmerkelse etablert i 1915 for generelle ferdigheter. Han ble også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Fra 1929 til 1934 var han president i Norges Fekteforbund.
I 1917 giftet han seg i København med ho Agnete Cold (1896) som var datter av Christian Magdalus Thestrup Cold som var dansk utenriksminister fra 1922 til 1924.[8]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Om skipsmegleres rettslige stil, 1925
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bergens Tidende, «Personalia: 60 år», utgitt 16. desember 1949[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b sports-reference.com, «Olaf Dahll», Sports-Reference.com olympisk utøver-ID da/olaf-dahll-1, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet, type referanse dødsannonse, utgitt 31. mai 1968[Hentet fra Wikidata]
- ^ World Rowing athlete database, «Olaf Dahll», FISA roer-ID 28338, besøkt 7. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dahll, Olaf Ottosen i Merkantilt leksikon, 1935.
- ^ Sverre M. Halbo, Norges advokater og sakførere 1932 på Aschehoug, 1932.
- ^ Olaf Dahll Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine. i sports-reference.com med resultater fra OL 1912.
- ^ Elisa Tandberg, Ottesen - slekten fra Rødby på Lolland, 1950.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Olaf Dahll – Olympedia
- (en) Olaf Dahll – FISA