Olaf Olafsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Olafsen
Født3. september 1843
Dovre
Død8. februar 1932 (88 år)
Bergen
Søsken Arnet Olafsen
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Olaf Olafsen (født 3. september 1843, død 8. februar 1932) var en norsk prest, skribent og historiker.

Olafsen var lærersønn, tok lærerskole i 1864 og ble cand.theol. i 1873. Han drev folkehøgskoleVeøy i 1874, var amtsskolelærer i Romedal 1876, sogneprest i Eid fra 1877, på Byneset fra 1883 og i Ullensvang 1889-1913. I Olafsens tid ble prestegården i Ullensvang et senter for hagebruk og fruktdyrking i Hardanger.

Hans interesser og forfatterskap hadde fire retninger: hagebruk, biografi/kulturhistorie, lokal- og bygdehistorie og sist flere bøker om allmenninger og utmarkstradisjoner, dette som medlem av Høyfjellskommisjonen. Han ble statsstipendiat i 1917, som pensjonist. Den posthume selvbiografien Mit liv gjenoplevet i mindet utkom i 1947.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • sambok 31 bøker av/om Olafsen