Høyfjellskommisjonen
Høyfjellskommisjonen var en dømmende kommisjon, en særdomstol, som skulle fastsette grensene mellom privat eiendom og statens grunn i fjellet. Den ble opprettet med hjemmel i lov av 8. august 1908 nr. 6. Anke over kommisjonens kjennelser og dommer gikk direkte til Norges Høyesterett. Administrativt var den knyttet til 2. sivilkontor i Justisdepartementet. Kommisjonen hadde fem medlemmer, hvorav en fast ansatt jurist som formann. En av dommerstillingene var forbeholdt en særlig kyndig person fra det feltet som ble behandlet.
Et tilsvarende arbeid ble utført av Utmarkskommisjonen for Troms og Nordland 1885-2004 og Finnmarkskommisjonen fra 2019.[1][2]
.jpg)
.jpg)
Mandat[rediger | rediger kilde]
Mandatet var ved kjennelse å fastsette grensene mellom statens grunn og tilgrensende grunn og avsi dom i saker mellom det offentlige og enhver som måtte gjøre krav på eiendomsrett, bruksrett eller andre rettigheter til grunnen (lov 8. august 1908 nr. 6 § 2a-b). Høyfjellskommisjonen arbeidet felt for felt. Den fikk seg tildelt felt av Justisdepartementet, men som regel etter forslag fra kommisjonen selv.
Nedleggelse[rediger | rediger kilde]
Kommisjonen ble nedlagt ved kongelig resolusjon den 18. desember 1953, og loven av 1908 ble opphevet ved lov av 9. april 1954 nr. 1. Kommisjonens ordinære virksomhet opphørte fra utgangen av 1953. Den hadde da ferdigbehandlet Norge sør for Trøndelag og enkelte tilgrensende områder i Sør-Trøndelag, jamfør kommisjonens rettsbøker. Arbeidet med administrative grenser fortsatte til ca. 1966 og med grensemerking til 1969.
Avgjørelser[rediger | rediger kilde]
Høyfjellskommisjonen avviste statens primære påstand om at det finnes høyfjellsgrunn som ikke er allmenning. Da Høyfjellskommisjonen ble nedlagt, ble det forsøkt å løse spørsmålene i resten av landet med rådgivende utvalg, blant andre Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms. Men det var de alminnelige domstolene som fikk kompetanse til å avgjøre saker mellom staten og private. Det resulterte i Melåhei-dommen og Svartisheidommen. Etter disse sakene ble Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms etablert.
Arkiv[rediger | rediger kilde]
Kommisjonens arkiv er ved Riksarkivet. Det er viktig i forbindelse med rettsdokumentasjon både av grenser for, og bruksrettigheter i statsalmenningene. I tillegg har det stor lokalhistorisk interesse. Særlig parts- og vitneforklaringene i rettsbøkene inneholder mye om utnyttelse og bruk av høyfjellet i eldre tid. Arkivet inneholder også en relativt stor fotosamling som både forteller om bruk og naturmiljø, og fungerte som dokumentasjon for kommisjonens avgjørelser. Det er blant annet egne grensemerkingsprotokoller med foto av grensemerker. Rettsbøkene er trykt. De foreligger nå digitalisert sammen med katalogen på Arkivportalen.no
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Måsø, Nils H. (18. mars 2019). «NRK forklarer: Kampen om rettighetene i Finnmark». NRK. Besøkt 22. mars 2023.
- ^ «https://www.domstol.no/finnmarkskommisjonen/». www.domstol.no (norsk). Besøkt 22. mars 2023. Ekstern lenke i
|title=(hjelp)