Olaf Gulbransson
| Olaf Gulbransson Olaf Leonhard Gulbransson | |||
|---|---|---|---|
 Tegning: Hans Georg Pfannmüller, 1954 | |||
| Født | Olaf Leonhard Gulbransson 26. mai 1873[1][2][3][4]  Christiania | ||
| Død | 18. sep. 1958[1][2][3][4] (85 år) Tegernsee | ||
| Beskjeftigelse | Karikaturtegner, illustratør, kunstmaler, universitetslærer, grafiker, tegneserieskaper | ||
| Utdannet ved | Académie Colarossi Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Grete Gulbransson (1906–1923)[5] | ||
| Barn | Olaf Andreas Gulbransson | ||
| Nasjonalitet | Norge[6] | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1943) Joseph-E.-Drexel-prisen (1958) | ||
| Felt | Tegning, illustrasjon, karikatur, avistegning, bokkunst, grafikk | ||
| Beskyttere | Akademie der Bildenden Künste München | ||
Olaf Leonhard Gulbransson (1873–1958) var en norsk tegner, maler og grafiker som særlig arbeidet i Tyskland.[7] Han er særlig kjent som karikaturtegner og illustratør.
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Gulbransson ble født den 26. mai 1873 i Christiania. Fra 1890 tegnet han for flere norske vittighetsblader, blant andre Tyrihans, Pluk, Paletten, Fluesoppen, Sfinx og Trangviksposten (1899–1901).
I 1902 reiste han til Tyskland for å tegne for satiremagasinet Simplicissimus i München etter at redaktør Albert Langen (1869–1909) hadde vært i kontakt med dikteren Bjørnstjerne Bjørnson for å sikre seg det norske talentet. Med større publikum økte Gulbranssons berømthet, og han ble boende i Tyskland siden, bortsett fra årene 1923-1927 da han tegnet for Tidens Tegn i Oslo. I 1929 ble han professor ved kunstakademiet i München.
I 1933 arrangerte kunstakademiet i Berlin en æresutstilling i forbindelse med Gulbranssons 60-årsjubileum. Utstillingen ble imidlertid stengt av nazistpartiet etter bare to dager. Gulbransson forble likevel en respektert kunstner i Tyskland resten av livet. Han illustrerte ellers flere bøker, blant annet erindringsbøkene Det var en gang, som utkom i samtidig i Norge og Tyskland i 1934, og Und so weiter som ble utgitt i Tyskland i 1954. Erindringsbøkene fins i en komplett utgave på No Comprendo Press: Det var en gang/ Og så videre.
Efter nazistenes maktovertagelse i 1933 måtte Simplicissimus innrette seg med de nye makthaverne, og mens flere bidragsydere, blant annet Thomas Theodor Heine sluttet i magasinet og senere gikk i eksil, fortsatte Gulbransson. I perioden frem til bladet ble nedlagt i 1944 bidro han med en lang rekke pro-nazistiske propagandategninger, og han ble plassert på Gottbegnadeten-Liste, en fortegnelse over kunstnere som ifølge nazistpartiet var for viktige til å bli mobilisert under Annen verdenskrig.[8]
Gulbranssons tegninger er preget av en enkel, presis strek og sikker portrettkunst i samtidens dekorative stil.
Gulbransson var gift tre ganger, med Inga Liggern (1875–1953) fra 1897 til 1906, Grete Jehly fra 1906 til 1922 og Dagny Bjørnson fra 1923. Dagny var datter av Einar Bjørnson og Elsebeth f. Langen og dermed barnebarn av Bjørnstjerne Bjørnson. Elsebeth var søster til Albert Langen som var gift med Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons yngste datter, Dagny. Albert Langen var Bjørnsons tyske forlegger og grunnleggeren av det satiremagasinet Simplicissimus. Den tyske illustratøren Jan Gulbransson er et av hans barnebarn.
I mai 1944 fikk Gulbransson den norske Statens kulturpris overrakt av musikkprofessoren og NS-mannen Gunnar Graarud.
Gulbransson døde den 18. september 1958, i en alder av 85 år, på Schererhof ved Tegernsee i Bayern i Tyskland.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Bülow und Herr Ultramontanus. Das Zerwürfnis. VI (1907) -
Bülow und Herr Ultramontanus. Das Zerwürfnis. VIII (1907) -
Verlobung im Fürstenhause. II (1907)
_(14578309038).jpg)
_(14578304379).jpg)
_(14762589294).jpg)
Illustrerte bøker (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1901: 24 Karikaturer, utgitt i Christiania
- 1905: Berühmte Zeitgenossen, München
- 1912: Aus meiner Schublade, München
- 1934: Det var engang (tysk utgave: Es war einmal)
- 1954: Und so weiter
Annet[rediger | rediger kilde]
I 2004 utgav tegnerne Lars Fiske og Steffen Kverneland den prisbelønte Olaf G. (På No Comprendo Press) , ei uhøytidelig tegneseriebok om deres reise til Olaf Gulbranssons hjem i Tyskland.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Olaf-Gulbransson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Olaf Gulbransson», Benezit-ID B00081371[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Olaf Gulbransson», RKD kunstner-ID 34625[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Norwegian, DACS ID (tidligere) d9e382af-0cc1-4766-ab82-01091b921ef6, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haverkamp, Frode Ernst (23. august 2023). «Olaf Gulbransson». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 26. september 2023.
- ^ Das Kulturlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: S. Fischer Verlag. 2007. s. 206. ISBN 978-3-10-0393265.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Olaf Leonhard Gulbransson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Publikasjoner av Olaf Gulbransson i BIBSYS
- (no) «Olaf Gulbransson» i Store norske leksikon
- Olaf Gulbransson-museet i Tegernsee
- Et av Gulbranssons velkjente Ibsen-portretter
- Tidlig tegneserie av Olaf Gulbransson
- Flere tegneserier av Olaf Gulbransson
- Arbeider fra blant annet Simplicissimus
- Kort om Gulbranssons forhold til nazismen
