Ola M. Hestebeit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ola M. Hestebeit
Ola M. Hestebeit.jpg
Født14. april 1883
Død21. januar 1959 (75 år)
Gravlagt Mosvik
Beskjeftigelse Lærer, gårdbruker
Parti Arbeiderdemokratene
Nasjonalitet Norge
Han bygde gården Melvold med et stort våningshus i sveitserstil.

Ola Mikalsen Hestebeit (født 14. april 1883 i Gaular, død 21. januar 1959 i Mosvik[1]) var lærer, bonde og lokalpolitiker i Mosvik. Han var NS-oppnevnt ordfører i Mosvik fra 1942 til 1945.[2][3]

Han var fra gården Hestebeit i Gaular[4], og var utdannet ved Volda lærarskule 1907. Han hadde ulike lærerstillinger før han i 1917 kom til Mosvik; i Gaular, Askvoll, Voss, Kinn og Bergen.[5] Han var redaktør i Firda Folkeblad 1908–09.[5] Ved stortingsvalget 1915 stilte han som kandidat for Det radikale Folkeparti i enmannskretsen Voss.[5][6]

Han kjøpte i 1918 gården Melvold fra Mosvik kommune, og bygde i 1923 et stort våningshus i vestlandsk sveitserstil, som aldri ble helt fullført.[2] Ved siden av lærerjobben var han i Mosvik bonde og kirkesanger.[5] I 1934 var han formann i Mosvik bondelag.[5] Han giftet seg i 1941 med Brita Berge (1890-1973) fra Voss, som tidligere hadde vært husholderske hos ham.[7][8]

Han ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1919[9]. Han satt i formannskapet i seks år, hvorav 3 år som varaordfører. Han representerte i 1919 «Avholdsfolkets liste»[9] og i 1922 «Upolitisk liste» (som fikk 8 av 12 mandater, de øvrige gikk til «Småbrukernes liste»)[10]. I 1925 ble han første varamann på upolitisk liste,[11] og i 1931 og 1937 sto han også på upolitisk liste; alle tre ganger med samme topartisystem i kommunestyret.[12][13]

Hestebeit var ikke medlem av NS, men det ble oppfattet som unasjonalt og NS-vennlig at han ikke meldte seg ut av Norges Lærersamband etter den innledende tvangsinnmelding av alle lærere.[14] Han svarte på kritikken at han ikke kunne melde seg ut av noe han ikke hadde meldt seg inn i.[15] Skolestyret i Mosvik vedtok i juli 1945 å fristille Hestebeit fra undervisningen, og han gikk to år uten arbeidsplikt. I april 1948 vedtok skolestyret som en «ordensstraff» å frata ham seks måneders lønn; Hestebeit gikk til sak mot skolestyret for å få opphevet ordensstraffen, og vant. Retten mente at det ikke fantes hjemmel for vedtaket.[16] Kort tid etter rettssaken i januar 1950 valgte Hestebeit å gå av med pensjon.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Firda Folkeblad 1959.01.26. NO. 1959. 
  2. ^ a b Bygdebok for Mosvik. Bind 3. Utgitt av Mosvik historielag, 2013. ISBN 978-82-91273-30-3. Side 202
  3. ^ Jorolf Nyborg. Mosvik kommune : 100 år : 1901-2001. Mosvik, 2001. 96 sider. ISBN 82-993302-4-6. (pdf)
  4. ^ Gaularsoga. 1. Gardssoga for Gaular. [Gaular]: Gaular sogenemd. 1955. s. 43-44. 
  5. ^ a b c d e Norske skolefolk. Stavanger: Dreyer. 1934. 
  6. ^ Nordre Bergenhus Folkeblad 1915.09.23. NO. 1915. 
  7. ^ Firda Folkeblad 1941.07.22. NO. 1941. 
  8. ^ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 1956. s. 549. 
  9. ^ a b «Kommunevalgene. Mosvik». I: Indtrøndelagen 22. oktober 1919
  10. ^ «Kommunevalgene» I: Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende, 24. oktober 1922
  11. ^ «Kommunevalgene» I: Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende, 29. oktober 1925
  12. ^ «Kommunevalg i fylket» I: Inntrøndelagen og Trønderbladet, 26. oktober 1931
  13. ^ Inntrøndelagen, 22. oktober 1937
  14. ^ M.O. Haugen. «Mosvik anno 1945». Årbok for Mosvik historielag 2015
  15. ^ Ola M. Hestebeit i «Fritt ord». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 18. februar 1950
  16. ^ «Saka mellom Mosvik skolestyre og lærer Hestebeit for herredsrett». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 10. januar 1950; «Hestebeitsaka ikke til å le eller gråte av». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 12. januar 1950; «Inderøy herredsrett opphevet Mosvik skolestyres vedtak». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 14. januar 1950.
  17. ^ «Hestebeit slutter» I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 28. februar 1950