Ole H. Sæteraas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole H. Sæteraas
Født30. apr. 1876Rediger på Wikidata
Død24. okt. 1955Rediger på Wikidata (79 år)
Embete
  • Ordfører i Mosvik (1920–1934) Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Sæteraas testamenterte sin eiendom Vinjesjøen til Mosvik kommune, med ønske om at den skulle bli et bygdemuseum.

Ole Bernt Hanssen Sæteraas (født 30. april 1876 i Mosvik, død 24. oktober 1955 i Mosvik) var lærer, herredskasserer, bibliotekar, og ordfører i Mosvik fra 1920 til 1934. Han representerte Venstre.[1][2]

Han tok eksamen ved Levanger lærarskole i 1899, og arbeidet som lærer i Sliper og Langaunet skolekretser fra 1899. Han ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1909.[3] Han var herredskasserer 1901–1920, og hadde også andre bistillinger, som forretningsfører for trygdekassen og som revisor i Mosvik Sparebank.[3]

Han var sønn av husmann Hans Danielsen og Marit Hansdatter fra plassen Sæterås i Mosvik; han giftet seg i 1903 med Othelie Filipsdatter Rognlie (1880–1942), og de overtok i 1904 eiendommen Vinjesjøen («Moe-stu») etter hennes morforeldre.[4] Paret fikk to barn; sønnen Trond (1904–16) og datteren Olaug (1906–1953). Olaug gikk på Sund folkehøgskole 1923–24,[5], tok eksamen ved Levanger lærarskole 1928 og latinartium 1932.[3] Etter hennes død opprettet han et legat på 10.000 kr i hennes navn, «lærerinne Olaug Sæteraas legat».[6] Legatet ble i 2002 slått sammen med et annet legat til «Edvard O. og Anna Dahls legat og lærerinne Olaug Sæteraas legat».[7]

Sæteraas testamenterte eiendommen Vinjesjøen til Mosvik kommune, med ønske om at den skulle bli et bygdemuseum. Kommunen var imidlertid lite interessert i museumsplanene; de holdt i stedet auksjon over inventaret og brukte huset til bibliotek og trygdekontor før det ble solgt til private eiere i 1982.[4] Huset ble fredet som kulturminne i 1957.[8][9]

Han skrev flere lokalhistoriske tekster, blant annet innledningskapitlet om Mosvik i Norges bebyggelse (1956)[10], om Vinje bruk[11], om seterbruk[12] og om «Skole og gamle lærere i Mosvik».[13] I en serie artikler om «skole og gamle lærere i Mosvik» som sto i Menighetsbladet for Ytterøy prestegjeld fra 1952 til 1955, skrev han også en artikkel om seg selv, i tredjeperson.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jorolf Nyborg. Mosvik kommune : 100 år : 1901-2001. Mosvik, 2001. 96 sider. ISBN 82-993302-4-6. (pdf)
  2. ^ Norges ordførere: 1929-1931. Oslo: Hanche. 1931. 
  3. ^ a b c Norske skolefolk. Stavanger: Dreyer. 1934. s. 1203. 
  4. ^ a b Bygdebok for Mosvik, bind 2. 2011. Side 231–233. ISBN 978-82-993302-7-5
  5. ^ Sund folkehøgskule: Stjørdal 1868 - 2dre november - Inderøy 1928 : eit minneskrift. Inderøy: skolen. 1928. s. 247. 
  6. ^ «Legatmidler til Mosvik», Trønder-Avisa 3. mars 1954
  7. ^ legatsiden.no
  8. ^ (no) «Vinjesjøen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Ola Øgar Svendsen (1982). Fredede hus og anlegg. 2: Nord-Trøndelag. Oslo: Universitetsforlaget. s. 42–43. ISBN 8200059545. 
  10. ^ Ole H. Sæteraas (1956). «Mosvik». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 518ff. 
  11. ^ Ole H. Sæteraas. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1948.
  12. ^ Ole H. Sæteraas. «Setrene i Mosvik» I: Årbok for Mosvik historielag nr 16. Manus sendt Instituttet for sammenlignende kulturforskning i 1933.
  13. ^ Grunnskolen i Nord-Trøndelag 250 år. Skoledirektøren. 1988. s. 193–198. ISBN 8299175909. 
  14. ^ Artikkelen er opptrykt i Årbok for Mosvik historielag 2016, med tittelen «Skole og gamle lærere i Mosvik»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]