Ola Frost
| Ola Frost | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mai 1919[1] Trondheim | ||
| Død | 24. mai 1988[1] (68 år) Malvik | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, murer, entreprenør | ||
| Utdannet ved | Trondheim ingeniørhøgskole Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Milly Frost | ||
| Barn | Siri Frost Sterri | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden | ||
Ola Frost (1919–1988)[2] var en norsk murmester, entreprenør og politiker (H).
Han var yngste sønn av ingeniør Herman Rønneberg Frost og hustru Synnøve Hartmann. Faren var direktør i entreprenørfirmaet og sementvarefabrikken AS Jernbeton. Ola Frost gikk realskolen og deretter Trondheim tekniske skole og Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han tok svenne- og mesterbrev i murerfaget. Han giftet seg i 1942 med Emilie Mathilde (Milly) Thorsen.[3] De kjøpte i 1952 det tidligere landstedet Sakslund på Hundhammeren i Malvik, som de ombygde til helårsbolig.[4]
Ola Frost drev fra 1943 eget murmesterfirma i Trondheim. Etter at sønnen, ingeniør Per Frost, ble tatt opp i firmaet i 1971, ble firmaet utvidet med entreprenørvirksomhet. Frost Entreprenør leverte for en stor del totalentrepriser. I 1990-årene, etter lavkonjunktur i byggebransjen, begrenset Frost-familien sine virksomheter til eiendomsutvikling (Frost Eiendom), mens entreprenørvirksomheten (Frost Entreprenør) ble solgt til ansatte i selskapet. Den første bygningen som Ola Frost fikk oppført, Innherredsveien 1C i Trondheim, ble senere oppkalt etter ham (Frostgården).[5]
Frost hadde en rekke verv i yrkesorganisasjoner, så som oldermann og styremedlem i Trondheim Murmesterlaug, viseformann i Trondhjems Håndverks- og Industriforening 1960–1963, medlem av landsstyret i Norske Murmestres Landsforbund fra 1966, president i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund fra 1967 og formann i den nordenfjelske krets av Norsk Arbeidsgiverforening fra 1975.[3][6] Han hadde også verv i finansvesenet og satt i representantskapene for Forretningsbanken og Den Nordenfjeldske Kreditbank, og som styreformann i Den Nordenfjelske Bykredittforening.[3][7]
Frost var medlem av Malvik kommunestyre fra 1956 til 1967 og medlem av formannskapet fra 1960 til 1963. Den siste perioden satt også ektefellen Milly i kommunestyret. Han var formann i Malvik Høyre fra 1955 til 1959 og formann i Sør-Trøndelag Høyre fra 1962 til 1966.[3] Ola og Milly Frosts datter Siri Frost Sterri ble senere stortingsrepresentant for Høyre.[8]
Ola Frost var frimurer og provincialmester i Trondhjems Provincialloge fra 1970 til 1984.
Ola Frost ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Ola Frosts veg på Tempe i Trondheim er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Dødsfall». Adresseavisen: 32. 25. mai 1988.
- ^ a b c d Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). «Frost, Ola». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 164–165.
- ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1978) [1956]. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag. Østre del. I–II. Trondheim: Faglitteratur. s. 405.
- ^ «Ny generasjon satser tungt». Adresseavisen: 33. 25. september 2010.
- ^ Petersen, Erling (1975). Norsk Arbeidsgiverforening 1950–1975. Oslo: Norsk Arbeidsgiverforening. s. 277–278.
- ^ Sættem, Odd (red.) (1984). «Frost, Ola». Hvem er Hvem?. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 143–144.
- ^ «Sterri, Siri Frost (1944–)». Stortinget. Besøkt 14. mars 2018.