Ofte stilte spørsmål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

For ofte stilte spørsmål om Wikipedia, se Wikipedia:OSS.

Ofte stilte spørsmål (OSS) er en norsk oversettelse av det engelske uttrykket Frequently Asked Questions eller Frequently Answered Questions (FAQ). Det er også kjent som vanlige spørsmål og ofte besvarte spørsmål. OSS er en liste av ofte stilte spørsmål med påfølgende svar. En OSS er ment tidsbesparende for de som svarer på spørsmål, men også for de som søker svar.

Formatet brukes ofte i artikler, nettsteder, e-postlister og nettfora der vanlige spørsmål har en tendens til å gjentas, for eksempel gjennom innlegg eller spørsmål fra nye brukere relatert til vanlige kunnskapshull. Formålet med en OSS er vanligvis å gi informasjon om hyppige spørsmål eller problemer; formatet er imidlertid et nyttig middel for å organisere informasjon. Tekst bestående av spørsmål og svarene deres kan derfor kalles en OSS uavhengig av om spørsmålene faktisk blir ofte stilt. [1]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Selv om begrepet er nokså nytt, er selve OSS-formatet ganske gammelt. For eksempel skrev Matthew Hopkins The Discovery of Witches i 1647 som en liste over spørsmål og svar, introdusert som "Certain Queries Answered". Mange gamle katekismer er i et spørsmål-og-svar-format. Summa Theologica, skrevet av Thomas Aquinas i andre halvdel av 1200-tallet, er en rekke vanlige spørsmål om kristendommen som han skrev en serie av svar til. Platons dialoger er enda eldre.

OSS er en tekstlig internettradisjon som stammer fra de tekniske begrensningene for tidlige postlister fra NASA på begynnelsen av 1980-tallet. De første OSS-ene utviklet seg over flere år før internett var lansert, helt fra 1982 mens datalagring fortsatt var dyrt. På ARPANETs SPACE-mailingliste var antakelsen at nye brukere skulle laste ned arkiverte meldinger gjennom FTP (filoverføringsprotokoll). I praksis skjedde dette sjelden, og brukerne hadde en tendens til å legge ut spørsmål til adresselisten i stedet for å søke i arkivene. Å svare gjentatt på disse spørsmålene ble slitsomt etterhvert og gikk imot utviklingen av nettvett. Forkortelsen “FAQ” ble utviklet mellom 1982 og 1985 av Eugene Miya fra NASA for SPACE-postlisten. [1] Formatet ble deretter hentet til andre adresselister og Usenet nyhetsgrupper. Den første personen som la ut en ukentlig OSS var Jef Poskanzer i Usenet nyhetsgrupper. Eugene Miya eksperimenterte med den første daglige OSS-en.

Moderne bruk[rediger | rediger kilde]

I visse tilfeller har informative dokumenter som ikke er i en tradisjonell OSS-stil også blitt beskrevet som det. Eksempler på dette er videospill-OSS, som ofte er en detaljert beskrivelse av spill med tips, hemmeligheter og veiledning fra begynnelse til slutt av mange ulike spill. [2] Veldig sjeldent er videospill-OSS i et spørsmål-og-svar-format, selv om de av og til kan inneholde en kort del med dette, avhengig om det er nødvendig eller ei.

Ofte stilte spørsmål har blitt en mye brukt komponent for ulike nettsider, enten som en frittstående side eller som en egen seksjon med flere undersider per spørsmål eller emne. Innebygde lenker til OSS-sider har blitt vanlig i navigeringslinjer, tekstlegemer eller bunntekst på nettsider. OSS-siden kan sees på som en viktig faktor i webdesign for å oppnå mål om kundeservice og søkemotoroptimalisering (SEO);

  • Redusere arbeidsmengden til kundeserviceansatte
  • Forbedre navigasjonen på nettstedet
  • Øke synligheten til nettstedet ved å matche/optimalisere for spesifikke søkeord
  • Koble opp mot eller integrere i produktsidene [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hersch, Russ (17. november 1997). «FAQs about FAQs». Advameg, Inc. Besøkt 19. november 2019. 
  2. ^ Teti, John (20. juli 2014). «What the FAQ?». Eurogamer (engelsk). Besøkt 19. november 2019. 
  3. ^ «The FAQ Page: Why You Need It, How to Build One, and 10 Great Examples». Shopify (engelsk). Besøkt 19. november 2019. 
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.