Søkemotoroptimalisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Søkemotoroptimalisering (SEO) er å benytte metoder som fører til at en eller flere nettsider oppnår bedre synlighet eller «ranking» på søkemotorenes resultatsider.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

For at sider skal bli tilgjengelige i søk må de kunne finnes av søkemotoren. De må ha en slik struktur at søkemotoren klarer å tolke dem. Motoren må kunne mellomlagre resultatet, slik at det kan presenteres for brukeren.

De første søkemotorene som ble utviklet tidlig i 1990-årene var motorer som brukte treff på enkeltord, noe som var tilstrekkelig effektiv sålenge tilfanget av nettsteder var begrenset. Dette hadde også den gunstige effekten at indekser ble moderate i størrelse og at en derfor kunne bruke maskiner som var lett tilgjengelige.

Etter som internett økte i omfang, ble det gjort flere forsøk på å utvikle modeller for å rangere sider, indeksene ble dermed mer komplekse og generering av søkeresultater tyngre. Dette medfører at søkemotorenes resultater er en avveining mellom hva som er teknisk mulig opp mot hva som er praktisk gjennomførbart med tilgjengelig regnekraft.

Søkemotoroptimalisering er et sett med metoder for å gjøre nettsider mer tilgjengelige for «indekseringsboten» til søkemotorene, for derved å få bedre rangering. For å få dette til bruker en kunnskap om hvordan søkemotorene arbeider og i noen grad kjente problemer og svakheter ved enkelte av søkemotorene.

Indekseringsboten kalles også ofte for en «spider» eller en «webcrawler» og er et automatisk program som henter sider og systematiserer dem. Avanserte søkemotorer kan ofte bestå av flere slike automatiske programmer som utveksler informasjon seg imellom og lagrer resultater i store databaser.

Metoder[rediger | rediger kilde]

Noen av metodene for søkemotoroptimalisering er knyttet til nettstedet mens andre metoder går på manipulering av forhold som ligger utenfor nettstedet. Hver enkelt søkemotor har sine egne særheter og det som slår ut positivt for en søkemotor kan være negativt for en annen.

Forhold utenfor nettstedet kan være at andre lenker til nettstedet, i noen tilfeller på grunn av gjensidige avtaler eller som betalte oppføringer. Ofte er dette såkalte lenkefarmer, ofte av liten interesse for normale webbrukere, men også oppføring i ordinære firmakataloger havner i denne gruppen av metoder. En vanlig måte som er høyst upopulær for å få en bedre ranking er å bruke boter som dumper «linkspam», tekst som inneholder lenker til nettsteder i blogger, gjestebøker og andre nettsteder hvor besøkende kan redigere innhold. Noen søkemotorer vektlegger linker til et nettsted og slik linkspam vil da kunne slå positivt ut.

Forhold knyttet til nettstedet selv er hvordan de forskjellige HTML-elementene er brukt, hvor søkebegrepet er nevnt i teksten, hvordan ord står i forhold til teksten og om andre nettsteder bruker de samme begrepene. I noen grad prøver enkelte søkemotorer også å indeksere nettadresser og påvise ord i disse.

Motsatt av optimalisering er metoder som reduserer sidens tilgjengelighet under indeksering. Generelt er de som har søkemotorer forsiktige med å evaluere Javascript. Noen nettsteder forsøker å hindre kopiering ved å pakke inn sidens innhold i Javascript. Dette gjør at siden ikke er tilgjengelig for normal indeksering. For å bøte på dette bruker slike nettsteder omfattende lister av nøkkelord på siden i et eget såkalt meta-element. De samme problemene står en ofte overfor på sider med omfattende flash-animasjoner.

Det finnes også metoder som er i moralsk grenseland, slik som å bruke en versjon av en nettside for en ordinær bruker mens en viser frem en annen versjon for indekseringsroboten til en søkemotor. Hvis innholdet på de to sidene er likt vil det være en fordel for boten mens det generelt er oppfattet som galt å endre innholdet når vanlige besøkende kommer til nettstedet.

Google er fokuset til søkemotoroptimalisering (SEO) grunnlaget for at tilnærmet få bryr seg om søkemotorer som Bing, Yahoo og andre er at disse søkemotorene står for under 3% av den organiske søkemotortrafikken på nett. Nå har flere markedsføringsbyrå spesialisert seg innenfor søkemotoroptimalisering og de benytter teknikker som varierer fra "white hat" til "black hat". Det er forskjellen mellom å oppnå noe på ærlig vis (white hat) og oppnå ved å manipulere algoritmer (black hat).

Moralske problemstillinger[rediger | rediger kilde]

Enkelte firmaer leverer tjenester for å utnytte kjente feil og svakheter i søkemotorer for å gi sine kunder en ranking som er vesentlig over det de ellers kunne få. Dette ses på som moralsk forkastelig av mange, mens andre mener man ikke skal blande etikk og butikk. Enkelte søkemotorer tar også betalt for å gi de samme nettsider en høy ranking, noe som ofte ikke i samme grad oppfattes som moralsk forkastelig. Resultatet for sluttbrukeren er som oftest det samme, og muligheten til å se hvorfor siden fikk en høy ranking er begrenset. Et eksempel på slike tjenester er private blogger nettverk som SAPE som ble slått ned av søkemotorene[1] og spamming av diverse kommentarseksjoner og liknende.

Blogger[rediger | rediger kilde]

Søkemotoroptimalisering for å oppnå en ufordelaktig høy eller lav ranking blir ofte utført av bloggere som av politiske, personlige eller økonomiske motiver ønsker å manipulere søkeresultater.[trenger referanse] Det har i noen grad blitt brukt et spesielt HTML-attributt, rel="nofollow" for å hindre at et nettsted benyttes til søkemotoroptimalisering.[2][3] Dette attributtet angir at den aktuelle lenken ikke skal tillegges vekt av søkemotorene, og brukes oftest i sammenheng med brukergenerert innhold. Samtidig virker det som om søkemotorene, spesielt Google tar med forholdet mellom «nofollow» og «dofollow».[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.seroundtable.com/google-sape-link-network-16465.html
  2. ^ a b «Use rel="nofollow" for specific links - Search Console Help». support.google.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2017. 
  3. ^ a b «rel="nofollow" · Microformats Wiki». microformats.org (engelsk). Besøkt 2. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]