Nunzio Galantino
Nunzio Galantino | |||
---|---|---|---|
Født | 16. aug. 1948[1][2] (76 år) Cerignola | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–), katolsk biskop (2012–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Bari | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Våpenskjold | |||
Nunzio Galantino (født 16. august 1948 i Cerignola i Italia) er en italiensk prelat i og katolsk biskop. Han var president for Administratio Patrimonii Sedis Apostolicae (APSA - Den apostoliske stols eiendomsadministrasjon) fra 2018 til 2023. Han var generalsekretær for Den italienske bispekonferanse (CEI) fra 30. desember 2013 til 26. juni 2018 og biskop av Cassano all'Jonio fra 2012 til 2015.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Nunzio Galantino mottok en teologigrad etter å ha studert fra 1968 til 1972 ved Det pavelige regionale presteseminar i Benevento i Campania.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet for bispedømmet Ascoli Satriano e Cerignola den 23. desember 1948. Han tok en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Bari i 1974. Fra 1972 til 1977 var han viserektor ved presteseminaret i Foggia. I 1974 ble han professor ved det pavelige regionalseminar i Benevento, en stilling han hadde til 1972. Fra 1977 var han prest ved menigheten Frans av Assisi i Cerignola. På den tid var han biskoppelig vikar for pastoral omsorg og for kultur og etterutdanning. Fra 1977 var han professor i antropologi ved Det teologiske fakultet for Sør-Italia. I 2004 ble han leder av nasjonaltjenesten for høyere studier av teologi og religionsvitenskap ved Den italienske bispekonferanse (CEI).
Biskop av Cassano all'Jonio
[rediger | rediger kilde]Den 9. desember 2011 utnevnte pave Benedikt XVI ham til biskop av Cassano all'Jonio, et bispedømme med litt over 100.000 katolikker i Calabria. Han ble bispeviet den 25. februar 2012 i katedralen St. Peter apostelen i Cerignola av kardinal Angelo Bagnasco. Medkonsekrerende var erkebiskopen av Catanzaro-Squillace, Vincenzo Bertolone SdP, og biskopen av Cerignola-Ascoli Satriano, Felice di Molfetta.
I den anledning ba han om at penger som vanligvis brukes på gaver til ham, skulle brukes på tjenester for de fattige. Mens han var biskop bodde han på seminaret i stedet for i biskopens palass og unngikk tjenester fra sekretær og sjåfør. Han ba om å bli kalt «Don Nunzio» i stedet for den vanlige tittelen «Deres eksellense.»
De facto-generalsekretær for bispekonferansen
[rediger | rediger kilde]Den 30. desember 2013 utnevnte pave Frans ham til interim-generalsekretær for CEI, pave Frans skrev til folket i Galantinos bispedømme for å «be om tillatelse» til å gi deres biskop dette oppdrag, og sa: «Jeg ber dere om å forstå og til tilgi meg.»[3] I stedet for å forlate bispedømmet, ba Gallantino om å få dele tiden sin mellom sin nye stilling og hans plikter som biskop. Avisen Corriere della Sera beskrev Galantinos utnevnelse som valget av noen som ikke hadde søkt slik utnevnelse og sa at det representerte et brudd med forrige paves politiske tilnærming til CEI, og at det reflekterte Frans' vektlegging av pastoral aktivitet, og signaliserte hans forventninger til den neste president i CEI.
Vatikan-observatør John L. Allen beskrev senere utnevnelsen som en indikasjon på pave Frans' ledelsesstil, ved å sette sin egen person på plass uten å direkte fjerne sjefen for CEI og «gjøre det så klart at [Galantino] nyter hans gunst at alle forstår at han er det virkelige pavelige referansepunkt i det italienske episkopat».
Generalsekretær for bispekonferansen
[rediger | rediger kilde]Den 26. mars 2014 utnevnte pave Frans Galantino til en full periode som generalsekretær.
I mai 2014, i et intervju om forberedelsene til familiesynoden i oktober 2014, sa biskop Galantino til den Firenze-baserte avisen La Nazione at han ønsket at kirkeledere skulle åpne sinnet for forskjellige synspunkter:
- «Mitt ønske for den italienske kirken er at den er i stand til å lytte uten tabu til argumentene til fordel for gifte prester, eukaristien for de skilte og homofili.» Han sa at «Tidligere har vi konsentrert oss for mye om abort og eutanasi. Det må ikke være slik, for midt i mellom er det virkelige liv som er i stadig endring. Jeg identifiserer meg ikke med den uttrykksløse person som står utenfor abortklinikken som resiterer rosenkransen, men med unge mennesker, som fortsatt er imot denne praksisen, men som i stedet kjemper for livskvalitet, deres helse, deres rett til arbeid.»
I august 2014 sa han at Kirken må få alle til å føle seg hjemme, at «Par i uregelmessige ekteskapssituasjoner er også kristne, men de blir noen ganger sett på med fordommer. Utelukkelsesbyrden fra sakramentene er en uberettiget pris å betale, i tillegg til de facto diskriminering». Han gikk ikke inn for å la skilte katolikker som giftet seg på nytt motta nattverd, men sa at «pastoral veldedighet som for mennesker som står overfor ekteskaps- og familievansker betyr aksept, forståelse, ledsagelse og støtte».
Den 28. februar 2015 aksepterte pave Frans Galantinos fratreden som biskop av Cassano all'Jonio.
Kuriebiskop
[rediger | rediger kilde]Pave Frans utnevnte ham til president for Administratio Patrimonii Sedis Apostolicae den 26. juni 2018. Han forble generalsekretær for CEI inntil Francis utnevnte hans etterfølger, Stefano Russo den 28. september 2018.[4][5]
Fader Giordano Piccinotti etterfulgte ham som president for APSA den 2. oktober 2023.[6][7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Carlo Maria Martini (1927-2012) *1980
- Kardinal Dionigi Tettamanzi (1934-2017) *1989
- Kardinal Angelo Bagnasco (1943-) *1998
- Biskop Nunzio Galantino (1948-) *2012[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 88, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pav Frabns skrev: «Per una missione importante ho bisogno che monsignor Galantino venga a Roma almeno per un periodo. So quanto voi amate il vostro vescovo e so che non vi farà piacere che vi venga tolto, e vi capisco. Per questo ho voluto scrivervi direttamente come chiedendo il permesso. Egli sicuramente preferisce rimanere con voi, perché vi ama tanto. L'affetto è reciproco, e vi confesso che vedere questo amore filiale e paterno del popolo e del vescovo mi commuove e mi fa rendere grazie a Dio. Chiederò a monsignor Galantino che, almeno per un certo tempo, pur stando a Roma, viaggi regolarmente alcuni giorni per continuare ad accompagnarvi nel cammino della fede. Vi domando, per favore, di comprendermi e di perdonarmi».
- ^ «Rinunce e Nomine, 01.10.2018» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 1. oktober 2018.
- ^ {{{last}}}. Interview with Mimmo Muolo. Intervista. Nunzio Galantino a capo dell'Apsa: «In Cei un'esperienza di famiglia». 27. juni 2018.
- ^ «Don Piccinotti nuovo presidente dell’Apsa. Galantino: grato verso tutti» (på italiensk). Vatican News. 2. oktober 2023.
- ^ «L'addio di monsignor Galantino a Cassano all'Jonio». Zenit (på italiensk). 28. februar 2015. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ catholic-hierarchy.org galant, lest 8. januar 2024