Norway House

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norway House
Indianere kommer for pelshandel til Norway House ca 1880
LandCanadas flagg Canada
ProvinsManitobas flagg Manitoba
Nettsidewww.nhcn.ca
Posisjonskart
Norway House ligger i Manitoba
Norway House
Norway House
Norway House (Manitoba)
Kart
Norway House
53°59′25″N 97°48′56″V

Flyfoto av Nelson River ved Norway House i provinsen Manitoba i Canada.
Innenfor fortet Hudson's Bay Company post, Norway House, NWT (nå Manitoba), 1878

Norway House er et bygdesamfunn på rundt 5000–6000 mennesker rundt 30 km nord for Winnipegsjøen, ved bredden av den østlige kanalen Nelson River i provinsen Manitoba i Canada. Samfunnet bruker navnet Norway House med Norway House Cree Nation Indian reservation (Kinosao Sipi Cree Nation). Dermed har Norway House både en politisjef (sheriff) og en borgermester.

Samfunnet er lokalisert 456 km (i luftlinje) nord for Winnipeg, 208 km (i luftlinje) øst for The Pas og 190 km (i luftlinje) sør for Thompson. Avstand langs veien fra Winnipeg er ca. 800 km, fra Thompson ca. 300 km. Store økonomiske aktiviteter omfatter kommersielt fiske, fangst, tømmerhogst og offentlige tjenester.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter ankomsten av europeerne i Nord-Amerika, ble elva Hayes et viktig ledd i utviklingen av Canada. Hayes-elven ble ruten mellom York Factory og det indre vestlige Canada for oppdagere, pelshandlere og europeiske nybyggere fra 1670 til 1870. Transporten var enklere og maten var lettere tilgjengelig. Etter Anthony Hendays undersøkelser, ble Joseph Smith sendt fra York Factory for å utforske området i 1756. Han forserte opp elven Nelson i søken etter Lake Winnipeg. Han nådde Little Playgreen Lake 21. september samme år.

I 1816 sendte Lord Selkirk ut en flokk nordmenn, antagelig tidligere fanger, for å bygge en vei fra York Factory til Lake Winnipeg. De bygde Norway House på Mossy Point (vestsiden av utløpet) i 1817 og erstattet den tidligere Jack River-utposten på det stedet. I den siste perioden av rivaliseringen mellom Hudson's Bay Company og North West Fur Company; før de ble slått sammen i 1821, organiserte Colin Robertson fra sitt kontor hos Hudson's Bay Company i Montreal, en brigade av for det meste fransk-kanadiere ledet av John Clarke. Denne brigaden reiste til «Athabasca country» for å konkurrere med North West Fur Company ved å utvikle handel og forsyningslinjer til kolonistene, i tillegg til selskapets vanlige virksomhet med bytting av pelsverk.

I 1822 passerte guvernør Simpson Norway House midtvinters på vei til Cumberland House. Simpson reiste gjennom Norway House på sin vei fra York Factory til Columbia District i 1824–25. Han lette etter en raskere rute enn hva som tidligere ble brukt. Denne ruten gjennom Norway House fulgte elva Saskatchewan og over Athabasca-passet, og ble i etterkant brukt av York Factory Express.

I 1826 forlot selskapet sin posisjon på Mossy Point til fordel for sin nåværende posisjon ved East River, nå kjent som Jack River, for å være nærmere fiskeriet, matforsyningen til befolkningen. I 1830 ble Cumberland House, tidligere den viktigste posten i området, erstattet av Norway House. Fra 1830-årene møttes Councils of the Hudson's Bay Company (årlige møter for dets hovedfaktorer) på Norway House i stedet for York Factory. Disse møtene ville innebære planleggingsbeslutninger for det påfølgende året og forfremmelser fra kontorist til Chief Trader og fra Chief Trader til Chief Factor. Slike forfremmelser var innenfor myndigheten til guvernøren og komiteen. Anbefalingene fra rådet ville bli gitt til guvernør Simpson som ville gi sine anbefalinger videre til London.

Det siste av de store nordrådsmøtene som ble startet av Simpson et halvt århundre tidligere, sammenkalt i Norway House av Donald Smith i juli 1870. Mennene møttes rundt et flott eikebord med Smith som ny guvernør, etter hans suksess i forhandlingene tidligere samme år om opprøret i Red River på vegne av Canada. Dette bemyndiget ham til å representere dem i London om rettighetene angående andeler av en overgangssum på 300 000 pund for Rupert's Land.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]