North Sentinel Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
North Sentinel Island
North Sentinel Island i 2009.
Geografi
PlasseringBengalbukta
ØygruppeAndamanene
Areal 59,67 km²[2]
Lengde 12 kilometer
Bredde 10 kilometer
Høyeste punkt122 moh.[1]
Administrasjon
LandIndias flagg India
ForbundsterritoriumAndamanene og Nikobarene
DistriktSouth Andaman
Demografi
Befolkning50–200[a]
Posisjon
Kart
North Sentinel Island
11°33′25″N 92°14′28″Ø
North Sentinel Island på Commons

North Sentinel Island er en øy i øygruppa Andamanene i Bengalbukta. Øya er en del av det indiske forbundsterrioriet Andamanene og Nikobarene, og er hjem til sentineleserne, en gruppe isolerte urfolk som har fornektet all kontakt med verden utenfor. Sentineleserne er blant de siste folkegruppene som har forblitt uberørt av den moderne sivilisasjon.[8][9] Sentineleserne og andre urfolkgrupper fra øyene i området er beskyttet under The Andaman and Nicobar Islands Protection of Aboriginal Tribes Act fra 1956, som forbyr reiser til selve øya og til havområder i umiddelbar nærhet.[10][11] Området blir patruljert av den indiske marinen.[12]

Selv om North Sentinel Island ikke offisielt er et av Indias autonome områder, fungerer øya i praksis som et selvstyrt område under indisk beskyttelse.[13][14] Indiske myndigheter anerkjenner øyboernes ønske om å få være i fred, og begrenser sin rolle til overvåking av øya. Øyboerne har gjentatte ganger angrepet fartøyer rundt øya, noe som blant annet har ført til at to fiskere ble drept i 2006 og at en amerikansk misjonær, John Allen Chau, ble drept i 2018.[15][16]

Geografi[rediger | rediger kilde]

North Sentinel Island ligger 36 km vest for byen Wandoor på South Andaman, 50 km vest for Port Blair, 59,6 km nord for South Sentinel Island og ca. 1305 km fra det indiske fastlandet. Øya har et areal på 59,67 km², og er omtrentlig formet som et kvadrat.[2] North Sentinel Island er omringet av korralrev, og mangler naturlige havner. Hele øya, med unntak av kysten, er skogkledd.[17] Det er en smal, hvit sandstrand som omkranser øya, og derfra stiger terrenget opp til en høyde på 122 meter over havet.[1] En skogkledd holme, Constance Island (eller Constance Islet), ligger rundt 600 meter sørøst for kysten av North Sentinel Island, ved kanten av revet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over North Sentinel Island.

Ongefolket, et av de andre urfolkene i Andamanene, var klar over North Sentinel Islands ekistens; deres tradisjonelle navn på øya var Chia daaKwokweyeh. De har også sterke kulturelle likheter med det lille som har blitt observert hos sentineleserne. Ongefolk brakt til øya av britene på 1800-tallet kunne derimot ikke forstå det sentinelesiske språket, så en betydelig separasjonsperiode er sannsynlig.[18][19]:362–363

Britiske besøk[rediger | rediger kilde]

Den britiske landmåleren John Ritchie observerte «en mengde lys» fra et hydrografisk undersøkelsesfartøy tilhørende Det britiske ostindiske kompani, da de passerte øya i 1771.[18][19]:362–363[20] Mot slutten av sommermonsunsesongen i 1867 forliste det indiske handelsskipet «Nineveh» i nærheten av øya. De 106 overlevende passasjerene og mannskapet kom seg i land på stranda på øya, og avverget angrep fra sentineleserne. De ble etter hvert funnet av et redningsmannskap fra Royal Navy.[19]:362–363

En ekspedisjon ledet av Maurice Vidal Portman, en britisk offiser som ønsket å forske på de innfødte og deres skikker, gikk i land på North Sentinel Island i januar 1880. Gruppen fant et nettverk av stier og flere små forlatte landsbyer. Etter flere dager ble seks sentinelesere, et eldre par og fire barn, tatt til fange og ført til Port Blair. De bortførte sentineleserne ble raskt syke. Den gamle mannen og kona døde, og de fire barna ble tatt med tilbake tilbake til øya sammen med masse gaver.[18][20][21]:288 Et annet besøk til øya ble utført av Portman den 27. august 1883 etter at utbruddet av Krakatau ble tatt for å være skudd, som han trodde var et nødsignal fra et skip. En søkepatrulje gikk i land på øya og etterlot gaver før de dro tilbake til Port Blair.[18][21]:288 Portman besøkte øya flere ganger mellom januar 1885 og januar 1887.[21]:288

Etter indisk uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Fra 1967 ble det utført flere indiske oppdagelsesekspedisjoner til øya for å etablere vennlige relasjoner med sentineleserne.[18] Lasteskipet MV «Rusley» forliste på øyas kystrev i 1977, og MV «Primrose» gjorde det samme i august 1981. Sentineleserne samlet jern fra begge vrakene, og personer fra Port Blair besøkte også stedene for å gjenvinne lasten fra skipene. I 1991 fikk bergingsoperatører tillatelse til å demontere skipene.[19]:342

Etter at «Primrose» forliste på North Sentinel Island i 1981, la mannskapet flere dager senere merke til at noen menn som bar spyd og piler, bygde båter på stranden. Kapteinen på «Primrose» ba om å få tilsendt skytevåpen slik at mannskapet hans kunne forsvare seg, men de fikk ingen, fordi en større storm hindret andre skip i å nå dem. Stormen hindret derimot også øyboerne i å nærme seg skipet, og en uke senere ble mannskapet på «Primrose» reddet av et helikopter.[20]

Den første fredfulle kontakten med sentineleserne ble gjort av den indiske antropologen Triloknath Pandit fra Anthropological Survey of India, og hans kolleger den 4. januar 1991.[19]:289[22] Indiske besøk til øya ble avsluttet i 1997.[20]

Sentineleserne overlevde jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004. Tre dager etter jordskjelvet observerte et helikopter fra den indiske regjeringen flere øyboere, som skjøt piler og kastet spyd etter helikopteret.[20][19]:362–363[23] Selv om tsunamien ødela stammens fiskefelt, så det ut til at sentineleserne hadde tilpasset seg.[24]

Myndighetene i Andamanene og Nikobarene uttalte i 2005 at de ikke har noen intensjon om å forstyrre sentinelesernes livsstil og levested, og at de ikke er interessert i å få videre kontakt med dem eller styre øya.[25] I januar 2006 ble to fiskere som fisket ulovlig i forbudte farvann drept av sentineleserne da båten deres drev for nær øya. Ingen ble tiltalt for drapene.[15] I november 2018 ble John Allen Chau, en 26 år gammel amerikansk misjonær, drept under en ulovlig tur til øya, med planer om å spre kristendommen blant øyboerne. Syv personer ble satt i varetekt av indisk politi med mistanke om å hjelpe Chau i å nå øya ulovlig.[16] Fiskere fortalte politiet at de hadde sett sentineleserne dra Chaus kropp rundt, men myndighetene har ikke klart å verifisere hans død.[12]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Øyas faktiske folketall er svært usikkert, og ingen nøyaktig folketelling er blitt foretatt.[3] De fleste anslagene varierer mellom 50 og 200.[4][5][6] Folketellingen i India 2011 dokumenterte til sammen 15 personer (12 menn og tre kvinner.)[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sailing Directions (Enroute), Pub. 173: India and the Bay of Bengal (PDF). Sailing Directions. United States National Geospatial-Intelligence Agency. 2014. s. 274. Arkivert fra originalen (PDF) 25. mars 2019. Besøkt 22. mai 2020. 
  2. ^ a b «Forest Statistics» (PDF). Environment & Forests Andaman & Nicobar Islands. s. 7. Archived from the original on 20. desember 2016. Besøkt 22. mai 2020. 
  3. ^ «The Sentineles of Andaman & Nicobar Islands». The Particularly Vulnerable Tribal Groups in India : Privileges and Predicaments. Anthropological Survey of India. 2016. s. 659–668. ISBN 9789350981061. 
  4. ^ Pandya, Vishvajit (2009). «Through Lens and Text: Constructions of a 'Stone Age' Tribe in the Andaman Islands». History Workshop Journal (67 utg.). s. 173–193. JSTOR 40646218. 
  5. ^ «American 'killed in India by endangered Andamans tribe'». BBC News (engelsk). 21. november 2018. Besøkt 22. mai 2020. 
  6. ^ Bagla, Pallava; Stone, Richard (2006). «After the Tsunami: A Scientist's Dilemma». Science. 313 (5783)): 32–35. JSTOR 3846572. PMID 16825546. doi:10.1126/science.313.5783.32. 
  7. ^ «Census of India 2011: Andaman & Nicobar Islands» (PDF). Directorate of Census Operations Andaman & Nicobar Islands. 2011. s. 158. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 22. mai 2020. 
  8. ^ Marar, Anjali (24. november 2018). «Sentinelese tribe has closer resemblance to Jarawas, slightly taller than other Andaman tribes, says expert». The Indian Express (engelsk). Besøkt 22. mai 2020. 
  9. ^ Dobson, Jim (28. september 2015). «A Human Zoo on the World's Most Dangerous Island? The Shocking Future of North Sentinel». Forbes (engelsk). Besøkt 22. mai 2020. 
  10. ^ «Ten Indian families world knows nothing about». The Times of India (engelsk). 22. november 2018. Besøkt 22. mai 2020. 
  11. ^ Mazoomdaar, Jay (24. november 2018). «Do not disturb this Andaman island». The Indian Express (engelsk). Besøkt 22. mai 2020. 
  12. ^ a b Chavez, Nicole (26. november 2018). «Indian authorities struggle to retrieve US missionary feared killed on remote island». CNN (engelsk). Besøkt 22. mai 2020. 
  13. ^ Rao, V.R. (2007). «8. Some Observations on Tsunami and the Ang of the Andaman Islands». Tsunami in South Asia: Studies of Impact on Communities of Andaman and Nicobar Islands. Allied Publishers. s. 120. ISBN 9798184241890. 
  14. ^ Wintle, Claire (2013). Colonial Collecting and Display: Encounters with Material Culture from the Andaman and Nicobar Islands. Berghahn Books. ISBN 9780857459428. 
  15. ^ a b Foster, Peter (8. februar 2006). «Stone Age tribe kills fishermen who strayed on to island». The Telegraph. Besøkt 22. mai 2020. 
  16. ^ a b Slater, Joanna; Gowen, Annie (22. november 2018). «‘God, I don’t want to die,’ U.S. missionary wrote before he was killed by tribe on Indian island». The Washington Post. ISSN 0190-8286. Besøkt 22. mai 2020. 
  17. ^ Weber, George. «Chapter 2: They Call it Home». The Andamanese. Arkivert fra originalen 2. april 2012. Besøkt 22. mai 2020. 
  18. ^ a b c d e Weber, George. «Chapter 8: The Tribes; Part 6. The Sentineli». Archived from the original on 7. mai 2013. Besøkt 22. mai 2020. 
  19. ^ a b c d e f Pandya, Vishvajit (2009). In the Forest: Visual and Material Worlds of Andamanese History (1858–2006). Lanham: University Press of America. ISBN 978-0-7618-4272-9. LCCN 2008943457. OCLC 371672686. OL 16952992W. 
  20. ^ a b c d e Goodheart, Adam (2000). «The Last Island of the Savages». American Scholar. 69 (4). JSTOR 41213066. Arkivert fra originalen 25. september 2012. Besøkt 22. mai 2020. 
  21. ^ a b c Sarkar, Jayanta (1997). «Befriending the Sentinelese of the Andamans: A Dilemma». Development Issues, Transition and Change. Contemporary Society: Tribal Studies. 2. New Delhi: Concept Publishing Company. ISBN 81-7022-642-2. LCCN 97905535. OCLC 37770121. OL 324654M. 
  22. ^ McGirk, Tim (10. januar 1993). «Islanders running out of isolation: Tim McGirk in the Andaman Islands reports on the fate of the Sentinelese». The Independent. Besøkt 22. mai 2020. 
  23. ^ Buncombe, Andrew (6. februar 2010). «With one last breath, a people and language are gone». The New Zealand Herald. Besøkt 22. mai 2020. 
  24. ^ Weber, George (2009). «The 2004 Indian Ocean Earthquake and Tsunami». Arkivert fra originalen 16. juni 2013. Besøkt 22. mai 2020. 
  25. ^ Bhaumik, Subir (5. mars 2005). «Extinction threat for Andaman natives». BBC News. Besøkt 22. mai 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=North_Sentinel_Island&oldid=23382330»