Norske Servicehunder
Norske servicehunder er en interesseorganisasjon for brukere og tidligere brukere av kvalifiserte og offentlig godkjente servicehunder. Foreningens formål er å ivareta nåværende og tidligere servicehundbrukeres interesser overfor offentlige myndigheter, bidra til øket kunnskap om betydningen av servicehunder som et hjelpemiddel for personer med fysiske funksjonsnedsettelser av forskjellige slag, arrangere kurs og samlinger for å utvikle servicehundbrukernes kompetanse og nytte av hundene, samt skape et sosialt nettverk for å sikre et trygt og godt hundehold.[1]
Det er NAV som tildeler servicehunder etter søknad på eget skjema som ligger på NAV sine sider. Faglig utvalg for servicehund behandler alle søknadene. Aktuelle søkere intervjues av både representanter for Faglig utvalg for servicehund og senere av representanter for godkjente hundeskoler som trener opp servicehunder.
Både hundene, sammen med sin trener og siden hund og bruker, er oppe til ulike godkjenninger som ledes av to representanter for Faglig utvalg.
Det er ikke mulig å få en egentrent hund godkjent som offentlig servicehund.
Servicehundene
Alle offentlig godkjente servicehunder er utdannet ved hundeskoler godkjent av NAV. Hundene følges tett opp fra de er valp. De er hos forvertsfamilier i ca 1 år før de testes både fysisk og mentalt for å se om de egner seg til oppgaven som servicehund. Dersom de kommer gjennom nåløyet begynner de på en grunntrening før de senere blir trent og matchet opp mot den brukeren de skal jobbe for. En servicehund er rundt to år når den er ferdig utdannet.
Som servicehund brukes labrador retriever eller eller blanding av labrador og golden retriever. Grunnen til dette er at retrieveren er en apporterende hunderase og det meste av arbeidsoppgavene utføres med munnen
Servicehundbrukerne[rediger | rediger kilde]
Servicehunder bidrar til økt selvstendighet og livskvalitet Det er stor spredning på servicehundbrukerne både med hensyn til geografi og diagnoser. Diagnoser som finnes i gruppen i dag er blant andre rygg- og nakkeskader, muskelsykdom, Revmatisme, Parkinsons sykdom og Epilepsi. Felles for alle er at servicehunden bidrar til økt selvstendighet[2] og en mindre slitsom hverdag[3], for ikke å si en vesentlig økt livskvalitet.
Det er et krav for å få servicehund at man har en fysisk funksjonsnedsettelse og at man på selvstendig grunnlag kan ta vare på hunden, vedlikeholde oppgavene og trene inn nye oppgaver. Søkeren må ha et behov for praktisk hjelp til oppgaver som en servicehund kan være med å løse.
Det tildeles ikke servicehund til de som ønsker dette på grunn av psykiske helseutfordringer.
Alle servicehundbrukere deltar på et to ukers samtreningskurs når de tildeles sin servicehund.
Servicehundprosjektet[rediger | rediger kilde]
Da Servicehundprosjektet[4] startet opp, ble det finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering.
Servicehundprosjektet ble påbegynt av Norges Blindeforbund (NBF) som utdannet 11 Servicehunder ved Norges Blindeforbunds førerhundskole i perioden 2002–2003. Deretter ble prosjektet videreført av Norges Handikapforbund Øst (NHF Øst) som utdannet 15 servicehunder ved Hundeskolen Veiviseren i perioden 2004–2006. NHF Øst utarbeidet en sluttrapport fra sin del av Servicehundprosjektet. Stiftelsen Aleksanderfondet Norske Servicehunder utdannet 3 servicehunder i 2009.
I 2008 forelå en evalueringsrapport av Servicehundprosjektet, utført av Econ Pöyry, bestilt av departementet. Det finnes også en kvalitativ og kvantitativ rapport utført av Scholten & Franzen i 2006, basert på Nederlandske servicehunder fra Stiftelsen Hulphund, om den samfunnsmessige nytten av servicehunder.
Servicehundprosjektet har grundig dokumentert hva Servicehunder er, nytteverdien av disse samt hvordan avl, samtrening, dommerkontroll mv, bør gjennomføres. Foreningen Norske servicehunder har bearbeidet dette videre til retningslinjer for «Godkjenning av servicehund». Norske servicehunder har videre innhentet underskriftslister fra privatpersoner og støtteerklæringer fra en lang rekke handikaporganisasjoner. Disse ble overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni-2008.
Etter valget i 2009 ble det vedtatt å starte et prøveprosjekt i regi av NAV[5]. Det ble utdelt 8 servicehunder i Nav-prosjektet 2013–2014. Rapporten fra Oslo Economics forelå i oktober 2016. Denne konkluderer med at det er samfunnsøkonomiske besparelser og store gevinster for brukerne i form av bedre livskvalitet, mer selvstendighet, mindre hjelpebehov, mindre bruk av medisiner og så videre Disse positive effektene har vist seg allerede etter bare 2 år. Konklusjonene er sammenfallende med undersøkelsen fra Econ Pöyry og Scholten & Franzen. Tidligere ankepunkt om at den norske modellen er dyrere enn den Nederlandske er ifølge NAV ikke tilfellet.
Undersøkelsene peker på at det er tett sammenheng mellom kvaliteten på hundene og de positive resultatene.
Evalueringene og brukernes erfaringer konkluderer med at servicehunder gir en samfunnsøkonomisk besparelse og ikke minst økt livskvalitet for den enkelte.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Norske Servicehunder». www.norskeservicehunder.no. Besøkt 12. mai 2017.
- ^ «– Marvin er min beste venn!». klikk (norsk). Besøkt 15. mai 2017.
- ^ «Tønsbergs Blad - Snart kan flere få denne hjelpen». www.tb.no (norsk). Besøkt 15. mai 2017.
- ^ «Vedlegg». Stortinget. 27. mai 2011. Besøkt 15. mai 2017.
- ^ «Servicehund-prosjektet - www.nav.no». NAV (norsk). Besøkt 12. mai 2017.[død lenke]