Normannisk
Normannisk (normannisk: Normaund, fransk: Normand, guernésiais: Normand, jèrriais: Nouormand) er et romansk språk og et av Oïl-språkene. Betegnelsen «normanner-fransk» er også stundom benyttet for å beskrive det, noen ganger for ikke bare beskrive det moderne normanniske språket som snakkes i Normandie, men også det administrative språket til anglo-normannere og en form for juridisk fransk i England. Normannisk er nært beslektet med fransk språk. I vikingtiden/middelalderen fikk språket en del lånord fra norrønt språk. Som følge av normannernes erobring av England i 1066 har språket påvirket først mellomengelsk, og til sist også moderne engelsk språk. For en stor del er skriftlig normannisk og moderne fransk gjensidig forståelig.
Geografisk spredning[rediger | rediger kilde]
Normannisk er talt på fastlandet i Normandie i Frankrike hvor det ikke har en offisiell status, men blir klassifisert som et regionalt språk.
På Kanaløyene har normannisk språk utviklet seg uavhengig, men ikke i isolasjon og blir gjenkjent som jèrriais (på Jersey), guernésiais eller Guernsey-fransk (på Guernsey) og sercquiais (eller sarkese på Sark). Jèrriais og gèrnésiais er anerkjent som regionale språk av de britiske og irske myndigheter innenfor rammene av det britisk-irske rådet.
Sercquiais er faktisk en etterkommer av jèrriais fra 1500-tallet som ble talt av kolonister som bosatte seg på den ubebodde øya. Den siste innfødte taleren av auregnais, det normanniske språket på Alderney, døde på 1900-tallet. Dialekten Herm (en øy mellom Guernsey og Sark) har også svunnet hen på en ukjent dato.
Tre ulike standardiserte rettskrivninger er i bruk: kontinental normannisk, jèrriais, og gèrnésiais. Disse representerer ulik utvikling og spesielt litterær historie av normannisk variasjoner. Normannisk kan derfor bli beskrevet som plursentrisk språk.
I dag er normannisk språk sterkest på minst tilgjengelige områder i Normandie, Kanaløyene, Cotentin, eller Cherbourghalvøya i vest, og Pays de Caux (Cauchois) i øst på Normandie. Lett tilgang til Paris og som et feriested på kysten for franskmenn, som Deauville, på 1800-tallet har ført til en fragmentering av språket og betydelig mindre særegen normannisk kultur.
Den anglo-normanniske dialekten av normannisk var språket for statsadministrasjonen i England som utviklet seg etter 1066. Det etterlot en arv av juridisk fransk språk (Law French) i språket ved engelske rett (skjønt også påvirket av parisisk fransk). På Irland forble normannisk sterkest i området sørøst av Irland hvor normannerne invaderte i 1169.
Noen setninger på normannisk[rediger | rediger kilde]
- Euj prêche normaund = jeg snakker normannisk
- Euj m'acache à men hus = jeg er hjemme igjen
- P'tête byin qù'veire, p'tête byin qù'nennin = kanskje ja, kanskje nei
For eksempel sier man mei på normannisk istedenfor å si moi som på fransk.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Essai de grammaire de la langue normande, UPN, 1995. ISBN 2-9509074-0-7.
- V'n-ous d'aveu mei? UPN, 1984.
- La Normandie dialectale, 1999, ISBN 2-84133-076-1
- Marie, Alain (2005): Les auteurs patoisants du Calvados, ISBN 2-84706-178-9.
- Lebarbenchon, Roger Jean (1991): Les Falaises de la Hague, ISBN 2-9505884-0-9.
- Vaneille, Jean-Louis: Les patoisants bas-normands, n.d., Saint-Lô.
- Dupont, André (1992): Dictionnaire des patoisants du Cotentin, Société d'archéologie de la Manche, Saint-Lô.
- Jennings, Geraint; Marquis, Yan (2011): The Toad and the Donkey: an anthology of Norman literature from the Channel Islands, ISBN 978-1-903427-61-3
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Norman French». New International Encyclopedia. 1905.