Norge i våre hjerter
Norge i våre hjerter er en diktsamling skrevet av Nordahl Grieg, gitt ut i Oslo på Gyldendal norsk forlag i 1929. Det var Griegs tredje diktsamling og hans aller største suksess til da, med et opplag på 8000 og overstrømmende anmeldelser. Boken var særlig inspirert av Griegs opphold i Nord-Norge i 1928, men var ment som en hyllest til hele det norske landskapet og menneskene som befolket det. Samlingen inneholder noen av Griegs mest kjente dikt, som «Morgen over Finnmarksvidden», «Cykkelstyret» og «Norge».
Historikk[rediger | rediger kilde]
Nordahl Grieg dro til Nord-Norge tidlig i 1928, og utforsket store deler av landsdelen i løpet av månedene han tilbragte der. Han manglet en retning, og fortalte selv at han «vil ville noe; jeg vet bare ikke hvad».[1] Den foregående høsten hadde han på bestilling fra Landsutstillingen skrevet kantaten «Norge», og han planla å la samlingen bli en slags utbygging av dette diktet, og dermed lot han fedrelandskjærligheten bli den retningen han savnet.[2]
Grieg arbeidet journalistisk med diktene i Norge i våre hjerter, det vil si at «han ville skaffa seg førstehåndskjennskap til det stoffet han skreiv om, anten det var sildefiske, tømmerfløyting, hesteparing, eller damptoget i nattemørket over Finse».[3] Og han oppgav selv sine litterære inspirasjonskilder i dette arbeidet å være Rudyard Kipling, Jack London og Joseph Conrad. Innbakt i en slik poetikk lå en kritikk av poeter som Olaf Bull og Herman Wildenvey. Grieg reiste i løpet av 1928 og 1929 rundt i landet, blant annet til så forskjellige steder som Jæren og Dovre, og oppsøkte ulike miljøer og landskap som han så skildret i dikts form.
Norge i våre hjerter fikk en enorm mottagelse, med anmeldelser i minst femten aviser, hovedsakelig positive. Det var kun kommunistene som stilte seg utelukkende kritiske, da de anså Griegs fascinasjon for fedrelandet for å stå nært datidens fascistiske strømninger i miljøer på høyresiden. Sannheten er at Grieg allerede i løpet av arbeidet med boken gikk lei av den nasjonale begeistringen han kjente ved arbeidets begynnelse, og at han følte seg fremmed i møte med organisasjoner som for eksempel Fedrelandslaget.[4]
Boken[rediger | rediger kilde]
Norge i våre hjerter er delt inn i fire bolker, i tillegg til introduksjonsdiktet «Morgen over Finnmarksvidden». Første bolk inneholder dikt som skildrer landet som vekselvis ugjestmildt og vennlig, som i den voldsomme svingningen mellom det harde livet i «Brakken på fjeldet» og den sødmefulle ungdomskjærligheten i «Cykkelstyret», før leseren på ny kastes ut i uværet i «Posten skal frem». Andre bolk er viet tre dikt om skipsfart, mens tredje bolk særlig er viet selve landskapet og naturen, og hvordan disse så å si smelter sammen med menneskene som befolker det. Fjerde og siste bolk består utelukkende av den lange kantaten «Norge».
Selv om Grieg fremhevet det barske ved landet, og i enkelte av diktene fremmer nærmest spartanske idealer, er samlingen til tider preget av en heftig, nasjonal patos. Dette kommer ikke minst til uttrykk i tittelen, noe også forlagets konsulent, den kjente kritikeren Carl Nærup, reagerte på. Men det er kanskje på grunn av denne patosen - som kan tolkes som et litt demonstrativt forsøk på å gi et uforbeholdent uttrykk for dikterens kjærlighet til landet - at Griegs dikt fikk en så god mottakelse blant publikum.
Minst like viktig som naturen og landskapet i samlingen er imidlertid den norske befolkningen, og da særlig den delen av befolkningen som driver kroppsarbeid i tilknytning til naturen: Fiskere og andre sjøfolk, bønder, reinsamer og andre. Den delen av befolkningen som lever i direkte kontakt med den naturen som Grieg skildrer, heves opp til nasjonale idoler i samlingen, siden det er de som menneskliggjør naturens egenskaper. Grieg bygget her videre på et tema som hadde vært viktig siden debuten med sjømannsdiktene i Rundt Kap det gode Håp, nemlig den poesien som lå nedfelt i det hverdagslige arbeidet, særlig når dette innebar å kjempe mot mektige naturkrefter. Fortsatt var det ingen radikal politisk overbevisning knyttet til denne arbeidsdyrkingen - slik det skulle komme til å bli senere. I stedet håpet Grieg at hans tilnærming til folk og land skulle bidra til mindre splid mellom venstre- og høyresiden i politikken. Denne holdningen skulle han selv komme til å ta et oppgjør med.
Norge i våre hjerter har med sin fremheving av naturens kraft, som både kan skape og ødelegge, klare vitalistiske trekk, noe som kommer klarest frem i et dikt som Sikil, hvor Grieg skildrer et hingsteslipp på Dovre. Hingsten Sikil beskrives i beundrende ordelag som den som underlegger seg flokken, og som en manifestering naturens villskap og makt. Den kraftfulle hingsten bringer Grieg i nærheten av førerdyrkende bilder, men det finnes ingen tegn på at Grieg dro noen politiske konsekvenser av en slik fascinasjonen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vold, Helge (1983). Nordahl Grieg om seg selv. Stabekk: Den norske bokklubben. s. 58. ISBN 8252510507.
- ^ Vold, Helge (1983). Nordahl Grieg om seg selv. Stabekk: Den norske bokklubben. s. 60. ISBN 8252510507.
- ^ Skjeldal, Gudmund (2012). Diktaren i bombeflyet – Ein biografi om Nordahl Grieg. Oslo: Cappelen Damm. s. 134–135. ISBN 978-82-02-33511-3.
- ^ Vold, Helge (1983). Nordahl Grieg om seg selv. Stabekk: Den norske bokklubben. s. 68. ISBN 8252510507.