Nordvi
| Nordvigård | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Nordvigård 60°45′43″N 11°10′16″Ø | |||
Nordvi er en storgård i Stange kommune på Innlandet.[1] Den har et dyrket areal på ca 940 dekar, 95 dekar beite, 584 dekar skog, 100 dekar annet areal og 30 dekar tun, hage og veier.
Hovedbygningen i empirestil ble bygget i 1810 og festsalen har takmalerier og dekorasjoner fra byggeåret. Sidebygningen er også i empire, bygget opp på en eldre hvelvet kjeller ca 1820.
Stabburet er i sveitserstil og oppført rundt 1910, da det ble flyttet fra det militære området på Nordvi-plassen hvor det var eksersérplass fra 1798 og frem til 1902. Gården har seter på Himmeldalen i Åmot,denne ble anskaffet i 1840.
Gården het i gamle dager vidir, som er avledet fra vidr (=skog). Her er flere gravhauger fra jernalderen og man fant i 1852 en spydspiss. Det sies i en saga at Astrid Eiriksdatter på flukt til Svitjod, fikk lov av eieren «Torstein» til å gjemme seg her med sin nye sønn Olav Tryggvason (963–1000),[2] altså på 960-tallet.
Omkring 1358 ble gården eiet av Halstein Ottarson. Hans datter Elin var gift med Bergsvein, og de solgte Nordvi (omtalt som Vidum) i 1358 til en viss Jone Krok.[2][3]
«Vestre Nordvi» ble før reformasjonen tidlig på 1500-tallet eiet av Hamar bispedømme, mens «Østre Nordvi» tilhørte Bjørn Olsen. Mogens Trulsen (c.1490–1546) av slekten Handingmann kjøpte «Østre» i 1521 og «Vestre» i 1526, og muligens fantes det også «Mellomvie» og »Sørvie».
Presten Thorbjørn Olufsen Skaktavl (–1577) hadde i 1551 giftet seg med Mogens' datter Rønnaug.[2] Dermed ble Nordvi i slekten Skaktavls eie. Neste eiere var sønnen Torbern (–f.1594) og sønnesønnen Torbern Torbernssøn Skaktavl (1590–1635).[4] I sistnevntes eie mistet gården betegnelsen «adelig setegård».[5]
Omkring 1780–85 ble den kjøpt[6]:s.3 og 29 av Anders Larsen Nordvi (1747–1809), far til Michael Andersen Saxlund, og familien hadde eiendommen frem til 1902, da et selskap eiet av familiene Furuseth og Landet kjøpte gården og benyttet den til produksjon av havre til skogshestene sine i Østerdalen. Hans Kleven var bestyrer av gården og ble etterhvert eier av det meste av eiendommen.
Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956 og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet med svin og storfe på eiendommen. Det er vanningsanlegg over hele eiendommen, og i dag variert produksjon av korn, grønnsaker og rotvekster.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Terje Bratberg, Nordvi i Store Norske Leksikon.
- ^ a b c M. Veflingstad (1951). Stange bygdebok. [Stange]: Historielaget. s. 122–129.. Denne bygdeboka har også en online utgave (sist lest 18. desember 2017)
- ^ Denne transaksjonen er beskrevet i 345. 10 Novbr. 1358, en online artikkel (sist lest 18. desember 2017) i Diplomatarium Norvegicum, en samling av gamle brev.
- ^ Terje Bratberg, Skaktavl i Store Norske Leksikon.
- ^ Per-Øivind Sandberg, Torbern Torbernssøn Skaktavl D.Y. i Store Norske Leksikon.
- ^ E. Saxlund og Erling Fyhn (1908). Familien Saxlund (oprindelig fra Bjørge i Vang) med sidelinjer. Grøndahl & søns bogtr.