Rosensverd
Rosensverd Handingmann | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Opprinnelsessted | Norge |
Rosensverd – også med navneform Handingmann – er en norsk adelsslekt.[1] Slektsnavnet er også skrevet som Handingman, Handingmand og Hartgenger.
Grunnet regelverket i Sudrheimskravet[klargjør], fikk brødrene Sjøfar og Nils Sigurdssønner i 1458 skriftlig bekreftelse fra Kong Erik på at «de er Hans Majestets rette og lovlige etterkommende konger i Norge» samt formalisert opptak og medlemskap i Kongshirden for seg selv og deres etterkommere gjennom et Patent utstedt av Erik av Pommern. Dertil inkluderer Patentet i tillegg også adelskap for alle etterkommere og deres familier til tidenes ende («til komende thid»).
Dette ble formelt foranlediget av Hirdpresten hr. Gudbrand Rolfsson, kannik ved Mariakirken i Oslo og senere Vise-Kansler av Norge, grunnet Mariakirkens og dens geistlige spesielle juridiske status som faste medlemmer av Kongshirden.
I brevet står blant annet at «...da har Hans Majestet unnet og gitt hans Faderbrodersønner Sjøfar og Nils Sigurdssønner: Skjold og Hjelm. Frelse og Frihet, til Disse, og Deres ektebarn, Avkom og Slekt, Hver etter annen, for å ha og bruke, i tilkomendetid "emeden" de er Hans Majestets rette og lovlige etterkommende konger i Norge […] Og dermed skulle de ha til Vyrdning og Titler, at de skulle hete og være, Kongens Thegner og Håndgangne Menn. Og Deres Våpen være som etter som det nede på samme brev finnes malt og skrevet, etter som samme kongelige brev videre formelder... ».
(«were Konningers Thienner oc Handgenger mendt».[2]).
Begrepet Handgenger mendt, dvs håndgagne menn, har vært antatt å ha ført til navneformene Handingman, Handingmand og Hartgenger.
Slektens medlemmer eide blant annet Hafslund og Fosser gård.
Slektsvåpen
[rediger | rediger kilde]En rekke forskjellige våpenskjold har blitt brukt av famliens medlemmer over tidene [3]. En form har slikt skjold: På sølv bunn en avhogd brun trestamme med to grener som hver har en rød rose og tvers over stammen to krysslagte blå sverd. Som hjelmtegn er skjoldmotivet gjentatt.
I varianter av våpenet er sverd og roser og av og til med en løve sammensatt på forskjellige måter. Noen ganger med stjerner i stedet for rosene. Noen varianter har andre farger (tinkturer), bare ett opprett eller nedvendt sverd sammen med to krysslagte stubber eller to krysslagte grener med flere roser. Nicolas Berghs våpenbok har for Hans Mogensen Handingman (gift med Barbara Andersdatter Wincke som var enke etter Hans Bergh) på 1600-tallet: i skjold delt av blått og sølv et opprett sverd tvers over to krysslagte stubber i motsatte farger. Som hjelmtegn et sverd og en stamme krysslagt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bent og Vidar Billing Hansen. «Rosensverdslektens forfedre». www.nb.no (på norsk). Besøkt 24. juni 2018.
- ^ Patent nr 79, Rosensverd, s. 121–122 «Adels og Våpen-breve utgivet af Danske (unions)-konger indtil 1536»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 30. mars 2015.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Danmarks Adels Aarbog 1896
- A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908 med Handingman i Nicolas Berghs våpenbok
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Per Nyquist Grødtvedt: «Om "handgænger Mænd" i Rosensværd-ættens adelspatent av 1458», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bd. XX, Oslo 1966 side 215 ff.
- Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967, side 19, med våpenskjoldtegning nr.19 (krysslagte sverd midt på avhogd stamme med to blomster)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle, København 1973, side 160
- Nils G. Bartholdy: Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536, København 2007, adelsbrev nr 79, side 121–122
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 220–221 med våpenseglene fra 1591 til Mogens Bårdssøn til Østby og Tjøstel Bårdssøn til Bleike
- Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
- Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45–51