Nordlige Liang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordlige Liáng
北凉 Běiliáng
Jiànkāng 建康 (397-399)

Liáng 涼 (399-401; 431-433)
Zhāngyē 張掖 (401-412)
Héxī 河西 (412-431; 433-441; 442-460)

Jiǔquán 酒泉 (441-442)
StatusTidligere land/nasjon
HovedstadJiankang (397-398)

Zhangye (398-412)
Guzang (412-439)
Jiuquan (440-441)
Dunhuang (441-442)
I eksil:
Shanshan (442)

Gaochang (442-460)
StyreformMonarki
StatsoverhodeKonge
Offisielle språkXiongnuisk, samtidig kinesisk, andre
StatskirkeBuddhisme, andre.
Eksisterte397439/460

Nordlige Liáng (hanzi: 北凉; hanyu pinyin: Běiliáng) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xiongnuiske Jǔqú-familien, som opprinnelig innsatte den hànkinesiske embetsmannen Duan Ye som konge, men som i 401 styrtet ham og overtok styret selv.

Alle Xīliángs herskere erklærte seg for Wáng (王), «Konge». Nordlige Liáng var en vasallstat først under Sener Qin og siden under Jìn, Wei og Liu Song.

De fleste historikere regner med at Nordlige Liáng gikk under i 439, da riket hovedstad Guzang (姑臧; i dagens Wuwei i Gansu) ble inntatt av styrker fra Det nordlige Weidynasti og det konge Juqu Mujian ble tatt til fange.[trenger referanse] Enkelte regner riket opprettet av hans brødre Juqu Wuhui og Juqu Anzhou, som i spissen for rester av Nordlige Liáng bosatte seg i Gaochang (高昌; i dag i Turfan i Xinjiang), som en fortsettelse av Nordlige Liáng.[trenger referanse] Disse regner med at Nordlige Liáng gikk under i 460, da Gaochang ble inntatt av Rouran og gjort til dets vasall. Restene av Jǔqú-familien ble myrdet.

Det var under Nordlige Liáng at første buddhistiske huletemplene ble bygd i Gansu. To to mest berømte av disse er Tiandishan («Det himmelske stigefjellet»), som var sør for hovedstaden ved Yongcheng, og Wenshushan ("Mañjuśrīfjellet"), som var halvveis mellom Yongcheng og Dunhuang. Maijishan ligger mer eller mindre på en av hovedveiene som forbinder Kina og Sentral-Asia (omtrent 240 km vest for dagens Xi'an), rett sør for Wei He. Den hadde også den fordel at den lå ikke langt fra hovedveien fra Chengdu sør til India.

Běiliángs herskere[rediger | rediger kilde]

Tempelnavn Posthumt navn Personlig navn Regjeringsperiode Æranavn
Intet Intet 段業 Duàn Yè 397-401 Shénxǐ (神璽) 397-399
Tiānxǐ (天璽) 399-401
Tàizǔ (太祖) Wǔxuān (武宣) 沮渠蒙遜 Jǔqú Méngxùn 401-433 Yǒngān (永安) 401-412
Xuánshǐ (玄始) 412-428
Chéngxuán (承玄) 428-430
Yìhé (義和) 430-433
Intet Āi (哀王) 沮渠牧犍 Jǔqú Mùjiān 433-439 Yǒnghé (永和) 433-439
Intet Intet 沮渠無諱 Jǔqú Wúhuí 442-444 Chéngpíng (承平) 443-444
Intet Intet 沮渠安周 Jǔqú Ānzhōu 444-460 Chéngpíng (承平) 444-460

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
  • Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
  • David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002