Nordlige Liang

Nordlige Liáng
北凉 Běiliáng Jiànkāng 建康 (397-399) Liáng 涼 (399-401; 431-433) Zhāngyē 張掖 (401-412) Héxī 河西 (412-431; 433-441; 442-460) Jiǔquán 酒泉 (441-442)
Grunnlagt		397 (Julian)
Opphørt		439 (Julian)
Hovedstad		Jiankang (397-398) Zhangye (398-412) Guzang (412-439) Jiuquan (440-441) Dunhuang (441-442) I eksil: Shanshan (442) Gaochang (442-460)
Styreform		Monarki
Statsoverhode		Konge
Offisielle språk		Xiongnuisk, samtidig kinesisk, andre
Statskirke		Buddhisme, andre.
Eksisterte		397–439/460

Nordlige Liáng (hanzi: 北凉; hanyu pinyin: Běiliáng) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xiongnuiske Jǔqú-familien, som opprinnelig innsatte den hànkinesiske embetsmannen Duan Ye som konge, men som i 401 styrtet ham og overtok styret selv.

Alle Xīliángs herskere erklærte seg for Wáng (王), «Konge». Nordlige Liáng var en vasallstat først under Sener Qin og siden under Jìn, Wei og Liu Song.

De fleste historikere regner med at Nordlige Liáng gikk under i 439, da riket hovedstad Guzang (姑臧; i dagens Wuwei i Gansu) ble inntatt av styrker fra Det nordlige Weidynasti og det konge Juqu Mujian ble tatt til fange.^{[trenger referanse]} Enkelte regner riket opprettet av hans brødre Juqu Wuhui og Juqu Anzhou, som i spissen for rester av Nordlige Liáng bosatte seg i Gaochang (高昌; i dag i Turfan i Xinjiang), som en fortsettelse av Nordlige Liáng.^{[trenger referanse]} Disse regner med at Nordlige Liáng gikk under i 460, da Gaochang ble inntatt av Rouran og gjort til dets vasall. Restene av Jǔqú-familien ble myrdet.

Det var under Nordlige Liáng at første buddhistiske huletemplene ble bygd i Gansu. To to mest berømte av disse er Tiandishan («Det himmelske stigefjellet»), som var sør for hovedstaden ved Yongcheng, og Wenshushan ("Mañjuśrīfjellet"), som var halvveis mellom Yongcheng og Dunhuang. Maijishan ligger mer eller mindre på en av hovedveiene som forbinder Kina og Sentral-Asia (omtrent 240 km vest for dagens Xi'an), rett sør for Wei He. Den hadde også den fordel at den lå ikke langt fra hovedveien fra Chengdu sør til India.

Běiliángs herskere

Tempelnavn	Posthumt navn	Personlig navn	Regjeringsperiode	Æranavn
Intet	Intet	段業 Duàn Yè	397-401	Shénxǐ (神璽) 397-399 Tiānxǐ (天璽) 399-401
Tàizǔ (太祖)	Wǔxuān (武宣)	沮渠蒙遜 Jǔqú Méngxùn	401-433	Yǒngān (永安) 401-412 Xuánshǐ (玄始) 412-428 Chéngxuán (承玄) 428-430 Yìhé (義和) 430-433
Intet	Āi (哀王)	沮渠牧犍 Jǔqú Mùjiān	433-439	Yǒnghé (永和) 433-439
Intet	Intet	沮渠無諱 Jǔqú Wúhuí	442-444	Chéngpíng (承平) 443-444
Intet	Intet	沮渠安周 Jǔqú Ānzhōu	444-460	Chéngpíng (承平) 444-460

Litteratur

• Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
• Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
• David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002