Senere Yan

Senere Yàn
後燕 Hòuyàn
Grunnlagt		384
Opphørt		409
Hovedstad		Zhōngshān (386-397) Longcheng (397-409)
Styreform		Monarki
Statsoverhode		Keiser,
Offisielle språk		Samtidig kinesisk, xianbeisk, andre
Statskirke		Buddhisme, kinesisk religion og daoisme.
Eksisterte		384–6. november 409

Senere Yàn (tradisjonell kinesisk: 後燕; forenklet kinesisk: 后燕; hanyu pinyin: Hòuyàn) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xianbeiske Mùróng-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina, og befant seg i det som i dag er det nordøstlige Kina. Hovedstaden var først Zhōngshān (i dag Dingzhou i Hebei) og siden Longcheng.

Alle Senere Yàns herskere brukte tittelen "keiser." Riket ble til slutt ødelagt av det koreanske riket Goguryeo.

Hòuyàns herskere

Tempelnavn	Posthumt navn	Personlig navn	Regjeringsperiode	Æranavn
Shìzǔ (世祖)	Wǔchéng (武成)	慕容垂 Mùróng Chuí	384-396	Yànwáng (燕王) 384-386 Jiànxīng (建興) 386-396
Lièzōng (烈宗)	Huìmǐn (惠愍)	慕容寶 Mùróng Bǎo	396-398	Yǒngkāng (永康) 396-398
Ukjent	Ukjent	蘭汗/兰汗 Lán Hàn	398	Qīnglóng (青龍/青龙) 398
Zhōngzōng (中宗)	Zhāowǔ (昭武)	慕容盛 Mùróng Shèng	398-401	Jiànpíng (建平) 398 Chánglè (長樂) 399-401
Ukjent	Zhaowén (昭文)	慕容熙 Mùróng Xī	401-407	Guāngshǐ (光始) 401-406 Jiànshǐ (建始) 407
Ukjent	Huìyì (惠懿)	慕容雲/慕容云 Mùróng Yún1 eller 高雲/高云 Gāo Yún1	407-409	Zhèngshǐ (正始) 407-409
1 Gāo Yúns familienavn ble endret til Mùróng da han ble adoptert av kongefamilien. Hvis Gāo Yún regnes som en av Hòuyàns herskere, endte staten i 409 i stedet for 407.

Litteratur

• Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
• Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
• David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002