Nordisk ungdomsbiennale

Den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst var en kunstutstilling som ble etablert av de nordiske lands regjeringer i fellesskap. Biennalen ble arrangert tre ganger: i 1966/1967 (Danmark); 1968 (Finland) og 1970 (Norge). Under alle tre arrangementene var det tildels store protestreaksjoner fra unge kunstnere, mest på grunn av utvelgelsesform og begrensninger på hvem som kunne delta på biennalen. I oppsummeringen etter forsøksperioden ble ikke uroen og protestene sett på som udelt negativt. Det hadde gitt utstillingene mye medieomtale, noe som ble vurdert som positivt.

Biennalens navn

I statuttene er «den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst» brukt mer som en betegnelse enn et egennavn. Biennalen fikk ikke noe entydig navn så lenge prosjektet varte. De tre arrangørlandene brukte ulike betegnelser. I Humlebæk ble utstillingen presentert med samme tittel som var brukt i statuttene, mens Helsingfors-utstillingen ble kalt «Den andra nordiska ungdomsbiennalen», med kunstbegrepet underforstått. I Oslo var navnet ytterligere forkortet til «Nordisk ungdomsbiennale 1970».

Bakgrunn og initiativ

Ideen til å arrangere en nordisk ungdomsbiennale for bildende kunst, kom fra Nordisk kulturkommisjon i 1963.^[1] Etter noen års utredning, anbefalte kommisjonen en forsøksordning, der det skulle avholdes tre utstillinger. Vertskap og ansvar for arrangementet skulle alternere mellom de ulike nordiske land. Nordisk kunstforbund fikk i oppdrag å sørge for det praktiske i forbindelse med utstillingene. Nordisk kulturfond skulle bevilge midler til gjennomføring av biennalene i forsøksperioden. Etter denne perioden skulle ordningen evalueres, og de ulike lands regjeringer eventuelt anbefales å bevilge midler til biennalens fortsatte virksomhet.

Formål og regler

Det eneste som sto i statuttene om formålet med biennalen, var at den skulle være et nordisk forum for de unge kunstnerne.^[2]

I statuttenes § 2 ble det presisert at øvre aldersgrense for deltagende kunstnere skulle være 30 år. Allerede før biennalen ble etablert, ved Nordisk kunstforbunds rådsmøte i Stockholm i 1966, ble aldersgrensen debattert. Motstanderne hevdet at det ville være vanskelig å finne et tilstrekkelig antall kunstnere som hadde rukket å utvikle «något slags personlighet och nå resultat, som var ägnade att visas offentligt» i så tidlig alder.^[3] Mange, spesielt i Finlands kunstskolesystem, var ennå ikke uteksaminert fra sitt studium når de fylte 30. Forsvarerne av aldersgrensen mente at ungdomsbiennalen skulle være for de ennå ikke etablerte kunstnerne, de som hadde noe på hjertet, men ikke hadde økonomi til å arrangere egne utstillinger.^[4]

Hvert land kunne være representert med inntil fem kunstnere. Hver av disse kunne levere inntil fem arbeider. De deltagende kunstnere ble valgt ut av tre medlemmer fra de nasjonale seksjonene av Nordisk kunstforbund i hvert land.

Det positive i at alle nordiske lands regjeringer sto bak biennalen og ønsket å skape et nordisk forum for unge bildende kunstnere, kom litt i bakgrunnen for protestene mot aldersgrense og utvelgelsesform.

Den første biennalen, Humlebæk 1966/1967

Den første nordiske ungdomsbiennalen i forsøksperioden ble avholdt i Louisiana kunstmuseum i Humlebæk nær København i perioden 3.12.1966–15.1.1967. De andre landene hadde utvelgelsesutvalg som besto av tre medlemmer, slik statuttene krevde, mens det norske utvalget, plukket ut av Bildende Kunstneres Styre (BKS), besto av hele elleve kunstnere, som drøftet seg frem til de aktuelle norske representantene.

Da utstillingen ble åpnet av den danske kulturministeren 2. desember, var de 116 innleverte arbeidene montert i Louisianas ulike rom. Kunstverkene ble plassert på tvers av landegrensene, både fordi museet ikke hadde likeverdige saler og fordi kuratoren mente det var i biennalens ånd å vise relasjoner mellom kunstnerne fra de ulike landene. I sin rapport etter utstillingen, kommenterte han hvordan de unge kunstnere hadde en tendens til å gjøre de utstilte verk til «utstillingsarrangementer, der fik sin endelige form i de lokaler, de fremvistes i, i modsætning til traditionel skulptur og maleri og grafik i ramme».^[5]

En jury skulle plukke ut vinnere av premiestipend blant de deltagende kunstnerne, i henhold til biennalens statutter.^[6] Juryen mente dette var en uoverkommelig oppgave. Kunstverkene kunne ikke vurderes opp mot hverandre. «Man tvinges ind i et følelsesmæssigt, subjektivt forhold, der er utilfredsstillende og som fungerer med indbygget intrige».^[7] Juryens løsning ble å dele opp premiebeløpet i fem like arbeidsstipender, hvert på 6000 danske kroner, som ble tildelt en kunstner fra hvert land. Disse kunstnerne var:

Billedhuggeren Egon Fischer, Danmark
Grafikeren Ulla Rantanen, Finland
Maleren Einar Hákonarson, Island
Maleren Morten Krohg, Norge
Grafikeren Pär Gunnar Thelander, Sverige

Ungdomsbiennalen oppnådde et besøk som var større enn vanlig for Louisiana på denne tiden av året. I rapporten fra biennalen pekes det på at dette blant annet var et resultat av den store medieomtalen man oppnådde ved at det pågikk to ungdomskunstutstillinger samtidig; den offisielle i Louisiana og den uoffisielle på Charlottenborg.^[8]

Deltagende kunstnere på ungdomsbiennalen i Louisiana 03.12.1966–15.01.1967
Danmark	Finland	Island	Norge	Sverige
Poul Agger	Göran Augustson	Einar Hákonarson	Boge Berg	Hanns Karlewski
Per Arnoldi	Eero Hiironen	Hreinn Friðfinnsson	Morten Krohg	Ulf Rahmberg
Ole Find	Tapio Junno	Sigurjòn Jòhannsson	Tore Bjørn Skjølsvik	Börje Svennsson
Egon Fischer	Ulla Rantanen	Thordur Ben Sveinsson	Jo Stang	Pär Gunnar Thelander
Per Kirkeby	Aarno Salosmaa	Vilhjalmur Bergsson	Stanley Stornes	Ulf Wahlberg

Den uoffisielle biennalen på Charlottenborg

Omtrent samtidig med utstillingen i Humlebæk, i perioden 9.–22.12.1966, arrangerte en gruppe unge, nordiske kunstnere en protest-biennale inne i København, på Charlottenborg. Initiativet til denne utstillingen kom fra den danske maleren og kunstkritikeren Jens Jørgen Thorsen.^[9] Denne uoffisielle utstillingen fikk et navn som var forvirrende likt navnet på den offisielle: «1. Nordiske Ungdomsbiennale», selv om bare tre av de nordiske land var representert: Danmark, Norge og Sverige.^[10] Årsaken til protesten var utvelgelsesmetoden som ble brukt ved den offisielle biennalen. De unge, radikale kunstnerne mente at så lenge det var kunstnernes faglige organisasjoner som valgte utstillere, og det var så få utstillere fra hvert land, var det fare for at de mest eksperimentelle og modernistiske falt utenfor.^[9]

Denne uoffisielle biennalen omfattet rundt 60 kunstnere. Her hadde utvelgelsen foregått ved at arrangementskomiteen hadde henvendt seg til kunstnere i de tre landene og invitert dem til å være med. Samtidig ble disse oppfordret til å foreslå andre deltagere. På denne måten var det ikke komiteen som bestemte, men kunstnerne selv. «Her er det ingen aldersgrenser, det eneste krav for å være med, er at man arbeider i en fornyende, eksperimentell form»^[11]

Det vakte oppsikt at det danske kulturministerium bevilget midler også til denne uoffisielle biennalen. De dekket utgifter til husleie og vakthold, mens kunstnerne finansierte resten ved selv å betale frakt og i tillegg betale en utstillingsavgift.^[9]

Den andre biennalen, Helsingfors 1968

Den andre biennalen ble avholdt i Helsingfors, i perioden 20.09.–27.10.1968. 23 kunstnere deltok. Amos Andersons konstmuseum stilte sine lokaler gratis til disposisjon for utstillingen. Også denne gang ble det protester. Det var de danske deltagerne som protesterte. De mente komiteene som hadde valgt ut kunstnerne igjen hadde vært alt for konservative, og at det slett ikke var noen ungdomsbiennale.^[12]

En endring fra forrige biennale, var at premiebeløpet, som forrige gang ble delt ut som arbeidsstipend, denne gang gikk til reisestipend, slik at flest mulig av deltagerne kunne komme til Helsingfors i forbindelse med utstillingsåpningen.^[13]

Under den finske biennalen ble det arrangert en rekke kulturarrangement i tilknytning til utstillingen, både filmer, dans og musikk.

Deltagende kunstnere på ungdomsbiennalen i Helsingfors 20.09.–27.10.1968
Danmark	Finland	Island	Norge	Sverige
Stig Brøgger	Kari Huhtamo	Kristján Guðmundsson	Siri Aurdal	Gert Aspelin
Steffen Jørgensen	Raimo Kanerva	Gunnlaugur Stefan Gislason	Terje Bergstad	Rolf Björlind
Peter Louis-Jensen	Perttu Näsänen	Jens Kristleifsson	Jan Sture Jarlum	Leif Bolter
Ole Sporring	Helga Reinikainen		Ørnulf Opdahl	Barbro Bäckström
Eva Sørensen	Arvo Siikamäki		Arne Bendik Sjur	Carsten Regild

Den tredje – og siste – biennalen, Oslo 1970

20. Den tredje ungdomsbiennalen fant sted i Oslo 20. mai–14. juni 1970. Dette skulle vise seg å bli den mest turbulente av de tre ungdomsbiennalene. Igjen var det danskene som sørget for medieomtale, og etterhvert arrestasjon, da de prøvde å installere seg selv i Kunstnernes Hus. Der innredet de en slags hybel, med blant annet pornografiske bilder og karikaturer av den norske kongefamilien på veggen. Der inne var det meningen at bortimot femti dansker skulle oppholde seg under utstillingen; spise, sove og arbeide og opptre som «levende skulpturer».^[14] BKS som sto som arrangør for biennalen,^[15] nektet dem å gjennomføre dette. De danske kunstnerne oppfordret dermed alle, blant annet med plakater av Bjørn Nørgaard, til å møte opp i Slottsparken med brennevin, hasj, mat og soveposer.^[16]

Tre av de danske kunstnerne, deriblant Nørgaard, ble arrestert. Danskene forlangte da sin avdeling i Kunstnernes Hus stengt og demontert. BKS besluttet å stenge hele utstillingen mens demonteringen pågikk.^[17] Den åpnet igjen etter to dager, uten den danske avdelingen. Tre av de norske kunstnerne, Bjørn Krogstad, Victor Lind og Geir Stormoen, trakk sine arbeider fra utstillingen, i protest mot behandlingen av de danske kollegene. De svenske utstillerne blokkerte sin avdeling i solidaritet med danskene; deretter stengte finnene sin avdeling. Da utstillingen gjenåpnet, var det kun med arbeider av Bjørn Carlsen, Odd Nerdrum og de islandske kunstnerne.

Til tross for problemene alt oppstyret hadde medført for arrangøren, påpekte BKS' sekretær i sin rapport at de arrangerte nordiske ungdomsbiennalene hadde vist betydningen av slike utstillinger og interessen for dem blant de unge kunstnerne. Angående Oslo-biennalen, konkluderte han slik: «Man påpeker at urolighetene omkring biennalen naturlig førte med seg en enorm interesse såvel i presse som TV og radio. Sett ut fra et slikt synspunkt kan man si at ingen av de tre ungdomsbiennaler har vært mere vellykket.»^[18]

Deltagende kunstnere på ungdomsbiennalen i Oslo 20.05.–14.06.1970
Danmark	Finland	Island	Norge	Sverige
Finn Thybo Andersen	Timo Aalto	Leifur Breidfjörd	Bjørn Carlsen	Anders Carlsson
Per Henrik Bille	Inari Krohn	Sigurdur Gudmundsson	Bjørn Krogstad	Arthur Olafsson
Erik Hagens	Pekka Mäkinen	Kristján Gudnason	Victor Lind	Jan Rosvall
Bjørn Nørgaard	Juha Soisalo	Bjørg Thorsteindsdóttir	Odd Nerdrum	Gudmundur Armann Sigurjonson
Tom Krøjer	Risto Vilhunen	Magnus Tómasson	Geir Stormoen	Graham Stacy

Etter forsøksperioden

I oktober 1970 avholdt Nordisk Kunstforbund et rådsmøte i Reykjavik. Der formulerte de en resolusjon vedrørende ungdomsbiennalen. Deres konklusjon var at biennalen fylte en funksjon «trots de svårigheter som uppstått, särskilt i samband med den tredje biennalen i Oslo 1970».^[19] NKF foreslo å utvide prosjektperioden, slik at det kunne arrangeres en utstilling i Stockholm i 1972 og en på Island i 1974. De foreslo videre et annet system for arrangement av utstillingene og utvelgelse av «utställningsmaterial», som det sto i resolusjonen. NKF foreslo at arrangements- og utvelgelsesgruppen skulle bestå av ett kunstnermedlem fra hvert land, oppnevnt av hver av de nasjonale seksjonene. I tillegg skulle Nordisk kulturkommisjon plukke ut seks medlemmer til gruppen. Minst to av disse – og høyst fire – skulle også være billedkunstnere. Dersom evalueringen etter denne forsøksperioden viste at ungdomsbiennalen fungerte etter hensikten, foreslo NKF at biennalen skulle videreføres. Dette skjedde ikke. Nordisk ungdomsbiennale 1970 i Oslo ble den siste.

En forløper i 1962

I 1962, fire år før forsøksperioden med Den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, ble det arrangert en kunstutstilling med omtrent samme formål og navn på Charlottenborg i København. Den ble kalt «Nordisk Ungdoms Biennale», men hadde bare deltagere fra Danmark, Norge og Sverige. Utstillingen var åpen i perioden 01.–16.12.1962. Initiativtager og arrangør var Kunstnernes Kunsthandel. Ved denne utstillingen var øvre aldersgrense for de deltagende kunstnerne satt til 35 år. Arrangøren delte ut en første og andre pris til de unge kunstnerne. Norske Inger Sitter ble tildelt første pris, et pengebeløp på 3000 danske kroner.

Arrangøren skrev følgende i utstillingskatalogens forord: «Udstillingen er kaldt «biennale», idet vi ønsker at gøre det til en tilbagevendende begivenhed. Vi ønsker også at vore venner i de andre nordiske lande vil arrangere lignende udstillinger – bolden er givet op til en ny form for landskamp!»^[20] Denne «biennalen» er ikke nevnt som inspirasjon for forsøksprosjektet «den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst»; men sistnevnte gjorde nok at det ikke var så aktuelt å arrangere en parallell ungdomsbiennale innenfor det nordiske kunstnermiljøet. Kunstnernes Kunsthandels utstilling ble bare gjennomført i 1962.

Referanser og fotnoter

^ Faktaopplysninger i artikkelen kommer fra Kruskopf (1970), der ikke annet er opplyst
^ Statutter for den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, § 2: «... mønstringen skal være et nordisk forum for unge bildende kunstnere»
^ Kruskopf (1970), s. 5
^ Kruskopf (1970), s. 6
^ Kruskopf (1970), bilaga 2, s. 3
^ Statutter for den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, § 7: «Juryen får innen hver biennale til sin disposisjon d.kr. 30.000,-, som utdeles i form av premiestipend, fordelt etter juryens skjønn»
^ Jurymedlem Henning Damgaard-Sørensen i Medlemsblad for Malende Kunstneres Sammenslutning og Grafisk Kunstnersamfund, nr. 4, december 2966
^ Aagard Andersen (1967)
^ ^a ^b ^c Kvaale (1966)
^ Michelet (1967)
^ Sitat fra Jens Jørgen Thorsen. Gjengitt i Kvaale (1966)
^ E.-L.S. (1968)
^ Sotamaa (1968)
^ Hennum (2007)
^ BKS utgjorde den norske seksjonen av Nordisk kunstforbund
^ Bjørn Nørgaards plakat med oppfordring til okkupasjon av Slottsparken
^ Løkke (1970)
^ Løkke (1970)
^ Nordiska konstförbundets resolution, antagen vid förbundsrådsmöte i Reykjavik 8–9 oktober 1970. Bl.a. gjengitt i Kruskopf (1970)
^ Utstillingskatalogen fra 1962, forordet

Litteratur

E.-L.S. (1968) «Ungdomsbiennale med protest i Helsingfors». Aftenposten Morgen, 05.10.1968
Gjessing, Steinar (red.)(1980). Kunstnernes Hus 1930–1980. s. 124–126. Oslo, Kunstnernes Hus. ISBN 82-990642-0-1
Hennum, Gerd (2007) Med kunst som våpen, s. 168–172. Oslo, Schibsted. ISBN 978-82-516-2439-8
Kruskopf, Erik (1970) Utredning om den Nordiska ungdomsbiennalen och dess möjligheter i framtiden : utförd på uppdrag av Nordiska konstförbundet. Mangfoldiggjort.
Kvaale, Reidun (1966) «Nordens unge bildende kunstnere til store mønstringer i Danmark». Aftenposten Morgen, 19.11.1966, s. 5
Løkke, John (1970) Rapport fra Nordisk ungdomsbiennale 1970 i Oslo. Mangfoldiggjort, bl.a. gjengitt som bilag 4 i Kruskopf (1970)
Michelet, Johan F. (1967) «Ungdomsbiennale i København». VG, 12.01.1967, s. 10
Nordisk Ungdoms Biennale, Charlottenborg 1.–16. december 1962. Utstillingskatalog. København, 1962.
nordisk ungdomsbiennale, Kunstnernes Hus, Oslo 20. mai–14. juni 1970. Utstillingskatalog
Den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst. Louisiana, Humlebæk. 3. december 1966–15. januar 1967. Utstillingskatalog
Sotamaa, Y.; J. Harri & Z. Popovits (1968) Rapport från den andra nordiska ungdomsbiennalen i Helsingfors 20.9.–27.10.1968. Mangfoldiggjort, bl.a. gjengitt som bilag 3 i Kruskopf (1970)
Statutter for den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, bl.a. gjengitt som bilag 1 i Kruskopf (1970)
Strömberg, Martin (1972 ) Konstliv i Norden : ur Nordiska Konstförbundets verksamhet under tjugofem år..., s. 45–46. Stockholm, Nordiska Konstförbundet
Aagaard Andersen, Gunnar (1967) Den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst. Louisiana, Humlebæk. 3. december 1966–15. januar 1967. Kommissærens beretning. Mangfoldiggjort, bl.a. gjengitt som bilag 2 i Kruskopf (1970)

Autoritetsdata

[1] Faktaopplysninger i artikkelen kommer fra Kruskopf (1970), der ikke annet er opplyst

[2] Statutter for den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, § 2: «... mønstringen skal være et nordisk forum for unge bildende kunstnere»

[3] Kruskopf (1970), s. 5

[4] Kruskopf (1970), s. 6

[5] Kruskopf (1970), bilaga 2, s. 3

[6] Statutter for den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, § 7: «Juryen får innen hver biennale til sin disposisjon d.kr. 30.000,-, som utdeles i form av premiestipend, fordelt etter juryens skjønn»

[7] Jurymedlem Henning Damgaard-Sørensen i Medlemsblad for Malende Kunstneres Sammenslutning og Grafisk Kunstnersamfund, nr. 4, december 2966

[8] Aagard Andersen (1967)

[Kvaale-9] Kvaale (1966)

[10] Michelet (1967)

[11] Sitat fra Jens Jørgen Thorsen. Gjengitt i Kvaale (1966)

[12] E.-L.S. (1968)

[13] Sotamaa (1968)

[14] Hennum (2007)

[15] BKS utgjorde den norske seksjonen av Nordisk kunstforbund

[16] Bjørn Nørgaards plakat med oppfordring til okkupasjon av Slottsparken

[17] Løkke (1970)

[18] Løkke (1970)

[19] Nordiska konstförbundets resolution, antagen vid förbundsrådsmöte i Reykjavik 8–9 oktober 1970. Bl.a. gjengitt i Kruskopf (1970)

[20] Utstillingskatalogen fra 1962, forordet

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]