Nordisk arkeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nordisk arkeologi er den delen av arkeologien som omfatter studier av Norden og Nord-Europa for øvrig i perioden frem til reformasjonen. Dette er et område som imidlertid ikke kan ses isolert, men må studeres i relasjon til kulturutviklingen i resten av Europa, Asia og Nord-Afrika. Det tilgjengelige kildematerialet består hovedsakelig av synlige fornminner, boplassfunn, gravfunn, skatte- og løsfunn og helleristninger samt resultat fra andre vitenskapelige områder som palynologi, osteologi, geologi, stedsnavnforskning, runologi, numismatikk og historie. I senere tid har særlig nye naturvitenskapelige dateringsmetoder vært av stor betydning.