Nogodinidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nogodinidae
Nomenklatur
Nogodinidae
Melichar, 1898
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
GruppeSikader
Økologi
Antall arter: 150
Habitat: skog, men også tørre områder
Utbredelse: tropiske områder
Inndelt i

Nogodinidae er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse sikadene kan vanligvis kjennes på de meget brede forvingene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små, tettbygde sikader. Pannen har en lengdelist, antennene er små, det ytterste leddet en fin børste. Fasettøynene er middels store og runde, punktøynene sitter på sidene av hodet under disse. Forvingene er vanligvis korte og svært brede. Hos gruppen Varciini blir de holdt flatt og er glassklare med et tett årenett, hos Lipocalliini er de hornaktige, ugjennomsiktige og halvkuleformet hvelvede, og dekker det meste av kroppen. Nymfene har et tett knippe av vokstråder som går ut fra bakkroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Som de fleste sikader lever de av å suge plantesaft. I alle fall noen av artene er knyttet til gress. Disse artene ser ikke ut til å være vesentlige skadedyr.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Nogodininae forekommer i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika, Sørøst-Asia, Indonesia og Australia. De mangler i Europa.

Fossiler[rediger | rediger kilde]

En god del fossile arter er beskrevet, tilbake til slutten av Paleocen-perioden. Særlig er mange bevart i rav.


Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Nogodinidae blir av noen taksonomer regnet som en undergruppe av Issidae. De 150 artene blir fordelt på ca. 55 slekter.

Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]