Nils R. Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils R. Müller
Født17. jan. 1921[1]Rediger på Wikidata
Shanghai
Død6. mars 2007[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleBjørg Gaselle (1947–)[2]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAmandakomiteens ærespris (1996)
Aktive år1946
IMDbIMDb

Nils Helge Russell Müller (født 17. januar 1921 i Shanghai, død 6. mars 2007 i Oslo) var en norsk filmregissør og manusforfatter.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Müller regnes for en av de mest produktive filmregissørene i Norge. I perioden fra 1946 til 1975 lagde han 20 spillefilmer, en helaftens dokumentarfilm og rundt 50 andre dokumentar- og oppdragsfilmer. Han var en engasjert humanist, noe som også hans filmer ofte bar preg av. Han tok for seg temaer som ikke tidligere var behandlet i norske spillefilmer: boligproblemer, bostedsløse, fengselsvesenet, flyktninger, handikappede, helbredelse ved bønn, homoseksualitet, likestilling og stjerneidrett.

Mange av filmene har et humoristisk preg. Blant de mest kjente var Vi gifter oss fra 1951, med slageren «Hva var vel livet uten deg». Men også mer alvorlige temaer ble viet hans oppmerksomhet, slik som Tonny (1962), bygd på Jens Bjørneboes roman «Den onde hyrde». For denne filmen (som også ble vist på Filmfestivalen i Berlin) fikk han norske kinosjefers utmerkelse Sølvklumpen for beste norske film. I 1956 var det premiere på tre av hans filmer: Likestillingskomedien Kvinnens plass, som betimelig hadde premiere på kvinnedagen 8. mars, gressenkemannkomedien Ektemann alene og krigsfilmen Kontakt!. I 1966 kom Broder Gabrielsen, en film som ble forsøkt stoppet av predikanten Aage Samuelsen. Han huskes[av hvem?] også for Kasserer Jensen (1954) og kriminaldramaet På slaget åtte (1957), som begge er inspirerte sjangerfilmer. Barnefilmen Petter fra Ruskøy (1960) huskes[av hvem?] også. Hans siste spillefilm var Min Marion fra 1975. Müller skrev også manus til flere av filmene han regisserte.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var bror til Jens Müller (1917–99), deres foreldre var ingeniøren Einar Jønsberg Müller (1874–1943) og den britiske skuespillerinnen Daisy Constance Russell (1891–1978). Faren virket i Kina, blant annet som sjefingeniør for et jernbaneselskap i Anhui fra 1905, og senere med eget firma i Shanghai.[trenger referanse]

Müller var i flere år gift med forfatterinnen Bjørg Gaselle (1923–2008). Hun medvirket også i et par av hans filmer og hadde manus på Vi vil skilles. De fikk tre barn sammen.[4] I 1999 lagde Magne Antonsen en film om Müllers liv og karriere kalt «Nils R. Müller – hva var vel livet uten deg».

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Nils R. Muller, BNF-ID 166411351[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Regissør Nils R. Müller er død[død lenke] (Oppland arbeiderblad, 2007)
  4. ^ «Børster støv av Mette-Marit». NRK. 11. mai 2001. Besøkt 1. oktober 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]