Nikolaj Judenitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolaj Judenitsj
Yudenich.jpg
Født30. juli 1862
Russland Moskva, Det russiske keiserdømme
Død5. oktober 1933
Frankrike Saint-Laurent-du-Var, Frankrike
Yrke Militær
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Utmerkelser
15 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, 2. klasse av Sankta Annas orden, 3. klasse av Sankta Annas orden, Order of the White Eagle, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 3. klasse av Sankt Vladimirs orden, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, gullsverd for tapperhet, 3. klasse av St. Georgordenen, 4. klasse av Sankt Georgsordenen
TroskapRussland Det russiske keiserdømmet
Russland Den hvite armé
Tjenestetid1887?-1920
Militær gradGeneral
EnhetDen keiserlige russiske hær
Den hvite armé
KommandoerKaukasusarméen (første verdenskrig),
Norvestarméen (borgerkrigen)
Militære slagDen russisk-japanske krig,
Første verdenskrig,
Den russiske borgerkrig (den estiske uavhengighetskrigen)
Senere arbeidHvit emigrant

Nikolaj Nikolajevitsj Judenitsj (russisk: Николай Николаевич Юденич; født 18. julijul./ 30. juli 1862greg. i Moskva i Russland, død 5. oktober 1933 i Cannes i Frankrike) var en russisk offiser. Han kommanderte Den keiserlige russiske hærs kaukasusarmé under Kaukasus-felttoget under første verdenskrig under kommando av storhertug Nikolaj, hvor han var en av Russlands beste generaler. Senere var han en av lederne for den motrevolusjonære hvite bevegelsen under den russiske borgerkrigen, hvor han fra 1918 til 1920 ledet de hvites styrker i Nordøst-Europa.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nikolaj Judenitsj kom fra en russisk adelsslekt. Han studerte ved Aleksandrovskij-militærskolen og generalstabsakademiet, hvor han ble ferdig i 1881 og 1887.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Judenitsj kommanderte først et regiment, og så en brigade under den russisk-japanske krig fra 1904 til 1905, da han ble såret to ganger.

Han ble utnevnt til stabssjef for de militære distriktene Kazan og Kaukasus i 1912 og 1913. Under første verdenskrig var Judenitsj som generalløytnant stabssjef i den russiske Kaukasusarmé. Han ledet de russiske styrkene i slaget ved Sarıkamış. Den 24. januar 1915 ble han forfremmet fra general i infanteriet til øverstkommanderene for armeen. Som dette ledet han med fremgang styrkene i Erzurum og i Trapezunt, som befestet hans ry som krigshelt. I mars 1917 ble han øverstkommanderende for hele Kaukasusfronten. På grunn av «motstand mot den provisoriske regjering» ble Judenitsj i mai 1917 sendt i pensjon av Aleksander Fjodorovitsj Kerenski.

Ved novemberrevolusjonens utbrudd sluttet han seg til de hvite og ble i august 1919 krigsminister i Nordvestrusslands regjering i Tallinn. Til å begynne med ville han bruke Finland som base for sin offensiv, men til tross for Mannerheims støtte ble planen skrinlagt på grunn av motstand fra vest og politiske kretser i Finland. I september 1919 begynte Judenistj en offensiv mot Petrograd, men mislyktes og måtte i januar 1920 oppløse arméen i Estland

Etter dette ble han og mange av styrkene evakuert av britiske skip. Judenitsj bosatte seg siden i Nice i Frankrike, men i de gjenværende 13 årene spilte han ingen stor rolle i det russiske innvandrermiljøet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karsten Brüggemann: Die Gründung der Republik Estland und das Ende des "Einen und unteilbaren Rußland". Harrassowitz, Wiesbaden 2002, ISBN 3-447-04481-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]