Ney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bilde av kvinne som spiller på Ney,
Hasht Behesht Palace i Isfahan, Iran, 1669.

Ney er et musikkinstrument, en såkalt endeblåst fløyte. Lyden oppstår ved at man blåser på en skarp kant i fløytens øverste ende. Den lages av rørformet kropp av en plante som ligner bambus men egentlig er en ekstra stort sivtype, Arundo donax, ellers brukt som støtte til hageplanter, fiskestenger, eller spanskrør. Flisene til klarinett og obo lages også av dette materialet.[1]

Ney typer[rediger | rediger kilde]

Mansur ney

Ney finnes i en persisk versjon med 6 hull, og en versjon med 7 hull som finnes i Tyrkia og den arabiske verden. Den stammer fra den egyptiske fløyte, som er å se på over 4000 år gamle bilder. Den egyptiske ney er ofte avbildet sammen med dødsguden Anubis.[2]

Ney deler[rediger | rediger kilde]

Başpare
Neyzen

Den tyrkiske ney har en bred hodestykke, «başpare», med konisk hull i midten laget av vannbøffelhorn, tre, eller i den seneste tiden av Polyoxymethylene (POM en thermoplastikk kjent under flere andre navn blant annet acetal, polyacetal, polyformaldehyde, og produktnavn som delrin, Celcon, Ramtal, Duracon, Kepital og Hostaform). Hodestykket forlenger og forbedrer blåsehullkanten, og gir støtte til leppene.

Den persiske ney har ofte en skarp kant som hviler under leppene og mellom fortennene.

Ney kroppen er gjennomhullet og innsiden er nesten en perfekt sylinder hele veien, unntatt ved leddet like før blåse-enden. Der er leddgjennomgangen ekstra trang, og avgrenser/definerer lydboksen ovenfor.

Ney endene er beskyttet av en metal ring hver mot skader og sprekk.

Ney hullene er store, øverste hull er på baksiden ofte litt til den siden som tommelen som lukker den kommer fra.

Ney og dens başpare oljes ofte for å beskytte materialet. En mørk belegg oppstår på innsiden av ney kroppen over tid. Fuktighet som skyldes blåsing må tørke før instrumentet kan pakkes vekk, ellers risikerer man sopp og råte.

Ney lyd[rediger | rediger kilde]

Blåseteknikkene er forskjellige for disse to typer ney hhv. labial, der hvor luftstrålen uformes av lepper for den tyrkiske, og interdental der hvor luftstrålen utformes av tungen for den persiske.

På tross av den simple form er begge typer ney vanskelig å lære å få lyd ut av i første omgang, og har gjerne en lang læreperiode med relativt høy terskel. De høyeste tonene på korte ney og de laveste tonene til lange ney er vanskelige å få til.

Siden ney har kun 6 eller 7 hull, og disse sitter tett sammen (ca. en halv tone mellom to hull) brukes flere registre under spillingen. Seks registre generert vha. stadig sterkere blåsestyrke er ikke uvanlig. En dreven «neyzen» (den som blåser på ney) kan få nesten 3 oktav ut av instrumentet. Ved å benytte forskjellige blåsevinkler og halvåpne fingerhull kan en mester neyzen generere over hundre distinkte noter ut av ney. Dette gir mulighet til å benytte instrumentet til det meste. Stykker som må spilles noen toner opp eller ned slik at den passer det personlige stemmeområde til en sanger spilles gjerne på kortere eller lengre ney; professjonelle ney spillere kan ha med seg opp til over 20 ney med forskjellige lengder og grunntoner slik at de kan bruke de samme grep for samme melodi på en annen toneleie.

I Tyrkia er ney brukt mye i klassisk tyrkisk musikk og i religiøse sammenhenger, og er sterkt forbundet med sufisme og Rumi.

Ney lengder[rediger | rediger kilde]

Før notenavn konvensjonen do-re-mi-osv.. ble adoptert i Tyrkia hadde notene fulle lange navn som delvis fortsatt brukes i ney sammenheng, bla. a. som navn på hull eller grep.

Hull navn Fingergrep Tone på Kız Ney (Samme tone på Piano)
Neva ●  ○ ● ○ ○ ● ○ D
Çargah ●  ● ● ○ ○ ● ○ C
Segah ●  ● ● ● ○ ● ○ H
Dügah ●  ● ● ● ● ● ○ A
Rast ●  ● ● ● ● ● ● G

Grunntonen til en ney er den som er en tone høyere enn den dypeste, dvs når man man blåser "Dügah" (når kun nederste fingerhull er åpen, dvs. der hvor de fleste tyrkiske melodier kommer tilbake til og "hviler", derav navnet "hviletone").

Ney navn Neylengde Hviletone (langnavn) Hviletone (Tyrkisk) Hviletone (piano)
Bolahenk Nısfiye 520 mm Hüseyni La E  / Mi
Bolahenk-Süpürde Mabeyni 550 mm Hisar Sol diyez E / Mi bemol
Süpürde Ney 580 mm Neva Sol D  / Re
Müstahsen 620 mm Nim Hicaz Fa diyez C / Do diyez
Yıldız Ney 665 mm Çargah Fa C  / Do
Kız Ney 710 mm Buselik Mi H  / Si
Kız-Mansur Mabeyni 745 mm Dik Kürdi Mi bemol B / Si bemol
Mansur Ney 780 mm Dügah Re A  / La
Mansur-Şah Mabeyni 820 mm Zirgüle Do diyez G / Sol diyez
Şah Ney 860 mm Rast Do G  / Sol
Davud Ney 910 mm Irak Si F / Fa diyez
Davud-Bolahenk Mabeyni 970 mm Acem Aşiran Si bemol F  / Fa
Bolahenk Ney 1 m 40 mm Hüseyni Aşiran La E  / Mi

Fingerbruk[rediger | rediger kilde]

Følgende er en beskrivelse av hvordan fingerbruk, blåsevinkel og blåsestyrke (skissert grovt med symboler for vindhastighet og vindretning foreslått av USNWS) blir kombinert for å lage tonene i en populær skala («Hüseyni») på en vanlig type ney type (Bolahenk).[3] Merk at noen toner kan oppnås på to forskjellige måter.

Hüseyni scale on a Bolahenk ney
Blåse Fingerbruk Hertz Tone
Symbol wind speed 01.svg ●  ● ● ● ● ● ● 587 La
Symbol wind speed 01.svg ●  ● ● ● ● ● ○ 660 Si
Symbol wind speed 01.svg ●  ● ● ● ○ ● ○ 739 Do
Symbol wind speed 01.svg ●  ● ● ○ ○ ● ○ 783 Re
Symbol wind speed 01.svg ●  ○ ● ○ ○ ● ○ 880 Mi
Symbol wind speed 01 r-30deg.svg ○  ● ○ ● ○ ● ○ 927 Fa
Symbol wind speed 01 r30deg.svg ○  ○ ○ ● ○ ● ○ 1043 Sol
Symbol wind speed 02.svg ●  ● ● ● ● ● ● 1174 La
Symbol wind speed 02.svg ●  ● ● ● ● ● ○ 1321 Si
Symbol wind speed 02.svg ●  ● ● ● ○ ● ○ - Do
Symbol wind speed 02.svg ●  ● ● ○ ○ ● ○ 1566 Re
Symbol wind speed 03.svg ●  ● ● ● ● ● ● 1761 Mi
Symbol wind speed 02.svg ●  ○ ● ○ ○ ● ○ 1761 Mi
Symbol wind speed 03.svg ●  ● ● ● ● ● ○ - Fa
Symbol wind speed 03.svg ●  ● ● ● ○ ● ○ - Sol
Symbol wind speed 04.svg ●  ● ● ○ ○ ● ○ 2348 La
Symbol wind speed 03.svg ●  ● ● ● ● ● ● 2348 La
Symbol wind speed 04.svg ●  ● ● ● ● ● ○ - Si
Symbol wind speed 03.svg ●  ○ ● ○ ○ ● ○ - Si
Symbol wind speed 04.svg ●  ● ● ● ○ ● ○ - Do
Symbol wind speed 04.svg ●  ● ● ○ ○ ● ○ 3132 Re
Symbol wind speed 04.svg ●  ○ ● ○ ○ ● ○ 3522 Mi
Symbol wind speed 05.svg ●  ● ● ● ○ ● ○ - Fa
Symbol wind speed 05.svg ●  ● ● ○ ○ ● ○ - Sol
Symbol wind speed 05.svg ●  ○ ● ○ ○ ● ○ 4696 La
Symbol wind speed 06.svg ●  ● ● ○ ○ ● ○ - Si

Ney personer[rediger | rediger kilde]

  • Neyzen Munip Utandı's improvisasjon er den ney melodien som har blitt mest samplet og gjenbrukt i diverse mix.

Andre langfløyter[rediger | rediger kilde]

Andre lignende langfløyter er den japanske shakuhachi og den bolivianske ujusini; begge blir laget av lignende materialer. Shakuhachi'ens hull er ganske vidt og fløyten kan være lakkert på innsiden.[1]

Den tyrkiske kaval («dilli» eller «dilsiz», hhv med eller uten blokk) ligner ney, men har annen fingerhullplassering og annen spilleteknikk mer tilpasset folkemusikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ruth Midgley og andre (1981). Musikinstrumenter fra hele verden. København: Chr. Erichsens Forlag. ISBN 87-555-0785-9. 
  2. ^ Mogens Andersen (1999). Musikinstrumenterne og deres historie. Frederiksberg: MAmusik. ISBN 87-987722-0-1. 
  3. ^ Satilmis Yayla. «Fingering of two popular scales on two common Turkish ney types». fromnorway.net. Arkivert fra originalen 12. april 2016. Besøkt 8. oktober 2016. 
  4. ^ «Musikkursus i Nay-fløjte III». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]