Nevrorefleksologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nevrorefleksologi betyr læren om nervesystemets reflekser. Det er en alternativ behandlingsform som er utviklet i Norge siden 90-tallet. Ved å stimulere punkter i huden hevder en nevrorefleksolog å kunne påvirke kroppens funksjoner via nervesystemet. Det finnes ikke pålitelig dokumentasjon på at nevrorefleksologi har noen effekt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kåre Nordanger (f. 1958) regnes som grunnlegger av nevrorefleksologien. Han har sin bakgrunn som ingeniør ved Statens Kartverk og som soneterapeut fra Axelsons Institute i 1987.

Gjennom sitt arbeid som terapeut mente Nordanger å ha oppdaget at det fantes systemer på andre kroppsdeler enn det han hadde lært i soneterapien. På 90-tallet startet han arbeidet med å forsøke å kartlegge disse systemene og i 1995 etablerte han skolen Medika Nova som utdanner nevrorefleksologer. Nordanger har også etablert kimbladteorien og systemteorien til nevrorefleksologien. Gjennom Medika Nova og miljøet rundt skolen har faget nevrorefleksologi fortsatt utviklingen. [1]

Behandlingsmetode[rediger | rediger kilde]

En nevrorefleksolog mener å kunne stimulere punkter i huden som påvirker kroppens funksjoner via nervesystemet.[2] Med ulike teknikker jobber man systematisert på hele kroppen med tanke på å stimulere blant annet blod- og lymfesirkulasjon, muskulatur, skjelett og bindevev, organer, hormoner og nerver. Nevrorefleksologene mener å kunne finne årsaken til pasientenes plager og tenker at årsaken kan ligge et annet sted i kroppen enn det symptombildet tilsier.

I nevrorefleksologien brukes tre typer arbeidsteknikker:

  1. trykk/massasje/strykning
  2. skraping
  3. bindevevsmassasje

I nevrorefleksologien finnes tre grunnbehandlinger[3]:

1. Bekkenbehandling[rediger | rediger kilde]

I nevrorefleksologi mener man at muskulatur i bekkenet, spesielt psoas major, iliacus, piriformis og utadrotatorene er hovedårsaken til plager i bevegelsesapparatet som ryggplager, skulderplager og kneplager. Ved bekkenbehandling vil en nevorefleksolog i hovedsak behandle punkter på føttene, setet og i magen.

2. Vagusbehandling[rediger | rediger kilde]

I nevrorefleksologi mener man at Nervus vagus, hjernenerve 10, er involvert i en rekke plager som blant annet indre uro, mage-/tarmproblemer, hjertebank, stress og søvnproblemer. Ved en vagusbehandling vil en nevrorefleksolog i hovedsak behandle punkter på underarmer, mage og ører.

3. Lymfebehandling[rediger | rediger kilde]

I nevrorefleksologi mener man at et dårlig fungerende lymfesystem kan gi plager som for eksempel: hodepine, immunproblematikk, treg mage og stiv nakke/skuldre/rygg. Ved en lymfebehandling vil en nevrorefleksolog behandle legg og fot.

Kimbladteorien[rediger | rediger kilde]

Nevrorefleksologiens kimbladteori tar utgangspunkt i at hud og nervesystem blir dannet fra det samme kimbladet - ektodermen, i embryonalperioden av fosterutviklingen[4][5]. Kimbladteorien går ut på at koblingen mellom hud og nervesystem fortsetter ut i det fødte mennesket og at man gjennom systematisk stimuli av områder i huden kan sende signaler til en spesifikk del i kroppen via nervesystemet. Påstanden er at man dermed kan påvirke alle kroppens bestanddeler og funksjoner, samt nervesystemets kontroll over organismens utvikling og vedlikehold.[6]
Mens det er vitenskapelig etablert at hud og nervesystem blir dannet fra det samme kimbladet, finnes det ingen dokumentasjon på at en slik kobling opprettholdes etter svangerskapet.

Nevrorefleksologiens systemteori[rediger | rediger kilde]


Eksempel på hvordan organsystem plasserer seg på legg i nevrorefleksologi.
Eksempel på hvordan organsystem plasserer seg på legg i nevrorefleksologi.

Nevrorefleksologiens systemteori hevder at hele kroppen danner punktsystemer på alle kroppsdeler og at hver kroppsdel har sin egenskap.[7]

Nevrorefleksologene mener at man ved stimuli av:

  • fot påvirker tverrstripet muskulatur, arteriell blodsirkulasjon og sensorisk/motorisk nervesystem
  • legg påvirker glatt muskulatur, venøs blodsirkulasjon og lymfesirkulasjon
  • lår påvirker slimhinner, hud og spinalvæske
  • kropp (torso) påvirker organer, skjelett og benmarg
  • hånd påvirker hjernenervene og sensorisk/motorisk nervesystem
  • underarm påvirker det autonome nervesystem
  • overarm påvirker det enteriske nervesystem
  • øret påvirker hele nervesystemet

Effekt[rediger | rediger kilde]

Det er ikke vitenskapelig dekning for å hevde at nevrorefleksologi har effekt utover placebo. Forklaringsmekanismene som benyttes går på tvers av etablert viten om menneskets nervesystem.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Medika Nova er eneste tilbyder av studium i nevrorefleksologi. Utdanningen er et 2-årig deltidsstudium og inntakskrav er generell studiekompetanse. Studiet inneholder grunnleggende opplæring i anatomi, fysiologi og patologi i tillegg til nevrorefleksologi. Studiet er godkjent av Refleksologforeningen.[8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om nevrorefleksologi - Medika Nova». Besøkt 06.04.2020. 
  2. ^ «Stimulerer nervesystemet - Refleksologforeningen». Besøkt 06.04.2020. 
  3. ^ Refleksologforenigen (29.03.2019). «Refleksologforeningens vedtekter» (PDF). Refleksologforeningen. Besøkt 06.04.2020. «I nevrorefleksologi finnes 3 grunnbehandlinger; psoasbehandling, lymfebehandling og vagusbehandling.» 
  4. ^ Britt-Ingjerd Nesheim (13.02.2009). «Store medisinske leksikon». Universitet i oslo. Besøkt 06.04.2020. «Fra ektodermen dannes for eksempel huden med hår, negler, svette- og talgkjertler, øyets linse og netthinne, tannemaljen, det ytre øre og deler av det indre øre, sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg), det autonome nervesystem, de perifere nerver, binyremargen og hypofysen.» 
  5. ^ Britt-Ingjerd Nesheim (13.02.2009). «Fosterutvikling - Embryonalperioden - SML». Store medisinske leksikon. Besøkt 09.04.2020. «I den følgende perioden, embryonalperioden, anlegges fosterets organsystemer ved en komplisert serie av vekstprosesser. (...) Ved foldingen kommer de tre kimbladene til å danne tre rør utenom hverandre: et hudrør av ektoderm, et kroppshulerør av mesoderm og innerst et tarmrør av entoderm. I ektodermen dannes ytterligere et fjerde rør, nevralrøret, som utvikler seg til nervesystemet.» 
  6. ^ «Nevrorefleksologiens teorigrunnlag - video». Refleksologforeningen. 03.12.2018. Besøkt 06.02.2020. 
  7. ^ «Refleksologforeningens vedtekter §2» (PDF). Besøkt 06.04.2020. 
  8. ^ «Om skolen - Medika Nova». Besøkt 06.04.2020.