Ektoderm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ektoderm er ytterhuden på et dyr. Den dannes fra det ytre cellelaget i en gastrula. Foruten huden vil ektoderm også ingå i nervesystemet ved at epiblastceller foldes inn i fosteret etter gastrulasjonen. Differensieres til overflateektoderm (epidermis) og neuralepitel (nevroner, gliaceller, neural crest cells og ependyma i sentralnervesystemet).[1]

Med unntak av de delene som ender opp som deler av nervesystemet, vil ektodermen bli liggende som et tynt lag utenpå organismen under fosterutviklingen. Disse cellene ender opp som hudskjelettet og den levende huden under hos leddyr og som overhuden hos virveldyr. Underhuden dannes derimot av mesodermen. Ektodermen danner også slimhinnene i munnen, anus, innsiden av nesebor, svertekjertler, hår, negler og tannemalje.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gilbert, Scott F. Developmental Biology. 9th ed. Sunderland, MA: Sinauer Associates, 2010: 333-370. Print.
  2. ^ Pansky, B. «Germ Layers and Their Derivatives». The Embryonic Development, Regenerative Medicine and Stem Cell Database. LifeMap Discovery. Besøkt 9. januar 2017.