Nero Redivivus-legenden

Nero Redivivus-legenden var den tro med røtter i den siste del av den første århundre etter Kristus, om at keiser Nero (død år 68) en dag skulle vende tilbake. Legenden levde helt frem til 400-tallet. Den var et resultat av - eller et oppgav til - at det var en rekke pretendenter som utgav seg som Nero og som ledet opprør mot Romerriket.

Det finnes en rekke variasjoner av legenden, som spiller på det håp eller den frykt at Nero kunne vende tilbake.

Den eldste skriftlige versjon av legenden er å finne i de sibylliske orakler. Her hevdes at Nero ikke døde, men i virkeligheten flyktet til Partia, hvor han skulle stille opp en stor hærstyrke, og hvorfra han ville vende tilbake til Roma for å knuse byen. Dion Chrysostomos, er gresk filosof og historiker, skrev at man kunne «se at mange enn i dag ønsker at [Nero] fremdeles skulle leve. Og det store flertall tror at han faktisk gjør det, skjønt på en viss måte død han ikke bare én gang, men ofte, likesom dem som var fast overbevist om at han fortsatt var i live.» Augustin av Hippo skriver at noen trodde «han nå lever i det skjulte i den samme vigør som han var i da han skulle ha gått til grunne, og at han vil leve slik tid da hans tid er kommet for å bli gjeninnsatt i sitt rike.»

I senere utforminger av legenden, som blant noen av de tidlige kristne, gikk dette over til den overbevisning at Nero var selveste Antikrist.

Det fremstod i det minste tre Nero-pretendenter som opprørsledere.

• Den første, som sang og spilte på sitar eller lyre og hvis ansikt lignet på den avdøde keiser, fremstod i år 69 under keiser Vitellius' regjering.
• Under keiser Titus (ca 79-81) var det en annen som fremstod i provinsen Asia og som også sang til lyrespill, og så ut som Nero, men også han ble avslørt.
• Tyve år etter Neros død, under keiser Domitians styre, var det en tredje pretendent, og som hadde støtte fra parterne som ikke lot seg overtale til å utlevere ham, og dette utløste nesten krig.

Noen bibelforskere antar at den beskrivelse man finner av dyret i Åpenbaringen som såres og så helbredes (jfr Åpenbaringsboken 13,3), sammenholdt med den åttende konge som også er en av en av de syv konger nevnt i Åp 17,8-11, er allusjoner til Nero redivivus-legenden.