Nederlandsk i Indonesia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nederlandsk språk i globalt perspektiv
Dutchspeakersworldwide.png
Nederlandsk språk
*Nederlandsk i Nederland
*Nederlandsk i Belgia
*Nederlandsk i Surinam
*Nederlandsk på Aruba, Curaçao og Sint Maarten
**Afrikaans

*Nederlandsk i Vallonia
*Nederlandsk i Frankrike
**(Nederlandsk i Fransk-Guyana)
*Nederlandsk i Tyskland
*Nederlandsk i Amerikas forente stater
Mohawk-nederlandsk, Pella-nederlandsk,
Albany-nederlandsk, Jersey-nederlandsk
*Nederlandsk i Indonesia
*Afrikaans i Namibia

Nederlandske kreolspråk:
Petjo, javindo, negerhollandsk,

Berbice-nederlandsk, (afrikaans)

I flere århundrer var nederlandsk et offisielt språk på de Indonesiske øyene. Dette begynte da nederlendere koloniserte deler av øyriket i løpet av det 17. århundre. I 1963, da Vest-Papua/Ny-Guinea ble overdratt fra Nederland til Indonesia, sluttet nederlandsk å være et offisielt språk.

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

Selv om nederlandsk ikke lenger er et offisielt språk, er det fremdeles et viktig språk for kildedokumenter. En del nederlandskspråklige dokumenter har fremdeles status som statlige dokumenter. Videre spiller nederlandsk fremdeles en rolle som handelsspråk, selv om engelsk her spiller en mye viktigere rolle.

I senere år er det egentlig kun deler av den eldre befolkningen, fortrinnsvis på Java og Bali, som behersker språket. De lærte nederlandsk på skolen, og bruker det fremdeles når de snakker med hverandre eller turister.

Ved Universitas Indonesia (UI) i Jakarta ble en egen Seksi Belanda (seksjon nederlandsk) opprettet for flere titalls år siden, og flere andre universiteter underviser også i språket. Ofte knyttes dette opp mot andre studier: Indonesisk jus er delvis basert på den nederlandske, og flere dokumenter fra kolonitiden er fremdeles relevante. Videre er eldre dokumenter innen historie, språkvitenskap, filologi og medisin på nederlandsk.

Ved siden av disse fagene undervises nederlandsk også innen en del yrkesrettede fag, blant annet i Semarang, Bandueng, Surabaya og Yogyakarta. Disse skolene retter seg ofte mot et bredere publikum, yngre lærer nederlandsk slik at de kan forstå besteforeldrenes språk, studere Indonesias historie eller arbeide innen turistindustrien. Ved siden av engelsk, japansk og mandarin-kinesisk er nederlandsk et populært studievalg.

Sett i lyset av det som nevnes her er nederlandsk fremdeles viktig for Indonesia, blant annet innen historie, språkvitenskap, landbruk, skogbruk, antropologi og jus. Ofte kreves det at jurister kan lese nederlandsk. Mange lovsamlinger og andre statsdokumenter har ikke blitt oversatt til indonesisk eller blitt oppdatert. I enkelte landsbyer, som Depok, er nederlandsk fremdeles et dominant språk, mens det i byene bare brukes av og til i Bandoeng.

Historie[rediger | rediger kilde]

VOC-tiden[rediger | rediger kilde]

Nederlandsk ble tatt i bruk forholdsvis sent, under VOC ble det nesten ikke brukt. En av grunnene var at Compagniets kunnskap om Indonesias områder var forholdsvis liten. De menneskene som behersket nederlandsk hadde mer rettigheter enn de andre. Eksempler på dette var at kun slaver som snakket nederlandsk som fikk bære hatt, og for at en indonesisk kvinne skulle få gifte seg med en europeer måtte hun snakke nederlandsk.

Molukkene og i Batavia ble nederlandske skoler opprettet, men de var kun for et begrenset antall elever. Generelt sett var skoleplassene for få, og dessuten ofte kun tilgjengelig for medlemmer av eliten. På skolen snakket man da nederlandsk, mens det i hjemmene ble brukt malayisk eller javansk.

Det 20. århundre[rediger | rediger kilde]

Etter hvert ble malayisk stadig viktigere, akkurat som nederlandsk. I motsetning til det europeiske språket, var malayisk et regionalspråk (et lingua franca) som også ble brukt i andre britiske og nederlandske kolonier i området, Malakka, Singapore og Brunei. Først i det 20. århundre fikk nederlandsk en offisiell status i Indonesia, og mange indonesiere brukte språket også hjemme, blant familie og venner. Da Japan invaderte Nederlands-India i 1942, la de ned forbud mot nederlandsk og tillot kun at asiatiske språk som indonesisk og japansk ble brukt.

Etter 1949[rediger | rediger kilde]

Etter at Indonesia ble uavhengig av Nederland 17. august 1949 fortsatte mange å bruke nederlandsk. At man behersker nederlandsk er faktisk fremdeles et tegn på en god oppdragelse i visse områder. Selv om indonesierne hadde mistet respekten for nederlenderne etter deres krigføring, forble respekten for det nederlandske språk. Sukarno som var landets første president og den som forklarte landet for uavhengig, snakket nederlandsk, og leste mange nederlandske bøker. Nederland hadde fremdeles en koloni i regionen, Nederlandsk Ny-Guinea, så språket var fremdeles offisielt i bruk. Etter Sukarnos mening var også den kolonien en del av Indonesia, så han fortsatte å forhandle med nederlenderne. 1. mai 1963 ble området overført til Indonesia, men før dette skjedde hadde mange papuanere lært nederlandsk på skolen.

Nederlandsk innflytelse på indonesisk språk[rediger | rediger kilde]

De lokale språkene i øyriket har tatt opp flere nederlandske ord, en del brukes fremdeles mens andre brukes stadig mindre. Ord som ofte brukes er for eksempel:

  • Achteruit (revers), afdruk (avtrykk), belastning (skatt), bom (bombe), fraude (bedrageri), jas (jakke), kanker (kreft), kansel (prekestol), marmer (marmor), mondeling (muntlig), oma (bestemor), opa (bestefar), rimpel (rynke), salaris (lønning), skelet (skjelett), wastafel (servant), wortel (gulrot).

Et av ordene som ikke brukes lengre er sigaret som har veket for rokok. Dette har ironisk nok også nederlandsk opprinnelse, det er avledet av det nederlandske ordet for å røke – roken.

I indonesisk finnes også en del ord som staves annerledes, men som ofte uttales som på nederlandsk. Eksempler på disse er:

  • apel (eple), baterai (batteri), bioskop (kino), duane (toll), kampiun (vinner / champion), kwitansi (kvittering), panekuk (pannekake), spanduk (banner), verplehster (sykepleier).

Etter at Indonesia ble en uavhengig stat har en del av disse lånordene bevisst blitt endret. Slik ble ordenes nederlandske karakter forminsket ved at for eksempel universiteit (universitet) og kwaliteit (kvalitet) ble til universitas og kualitas .

Andre ord er tydelig avledet av nederlandske, de følgende eksemplene har nederlandsk (og eventuelt norsk) oversettelse i parentes:

  • abésé (alfabet), arbai (aardbei, jordbær), ateret (achteruit, revers), besenegeng (bezuiniging, innsparing), dasi (stropdas, slips), amplop (envelop, konvolutt), fakultas kedokteran (medische faculteit, medisinsk fakultet), gaji (gage, lønn), gemente (gemeente, kommune), keker (verrekijker, kikkert), koterek (kurketrekker, korketrekker), om (oom, onkel), otobos (autobus, buss), pakansi (vakantie, ferie), rebewes (rijbewijs, førerkort).

Indonesisk/malayisk innflytelse på nederlandsk og afrikaans[rediger | rediger kilde]

Det nederlandske språket har også tatt opp ord fra indonesisk / malayisk. En del av disse har med matretter å gjøre:

  • nasi, saté, sambal, pi(e)sang (som også brukes i afrikaans).

Ord har også blitt tatt opp på andre områder:

  • kaki («fot»), piekeren (mal. pikir, «tenke»), pienter (mal. pintar, smart).

Afrikaans har en del ord som er avledet fra malayisk:

  • baar («utrent, nykommer» fra baru («ny»)), piesang, baie («mye» fra banyak).

Nederlandske kreolspråk på Java[rediger | rediger kilde]

Noen få kreolspråk fantes, men i dag er javindo utdødd, mens petjo langsomt dør. Petjo brukes først og fremst blant første-generasjons indonesisk-nederlendere i Nederland og indos i Indonesia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]