Hopp til innhold

Natur i Norge

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Natur i Norge handler om arter og naturmiljøer i Norge. Den floraen og faunaen Norge har i dag, er innvandret etter at innlandsisen begynte å trekke seg tilbake fra kysten for ca. 14 000 år siden. Det kan ha vært isfrie fjelltopper over isbreen gjennom hele siste istid, og disse kan ha vært leveområder for organismer. Det vet man imidlertid lite om. Etter at innvandringen begynte, har det vært klimasvingninger som har endret artenes utbredelsesområde; derfor har det vært naturlige variasjoner i det biologiske mangfoldet i landet.

Med sin store utstrekning nord-sør, sin store høgde- og dybdegradient og sin store variasjon i berggrunn og jordarter, har Norge et stort mangfold av habitater. I tillegg har menneskelig aktivitet påvirka og endra den naturlige vegetasjonen.

Antall arter i Norge

[rediger | rediger kilde]

Sett i forhold til det totale antall arter på jorda, er artsmangfoldet i den nordlige tempererte og arktiske sonen lite. Det fins anslagsvis 60 000 arter i norsk natur (fraregna virus og bakterier). Det er påvist ca. 38 500 arter, som fordeler seg slik:

En del habitater og artsgrupper er hittil ufullstendig kartlagt, bl.a. gjelder det bunndyrfaunaen i havet, soppene og insektene.

Sjøl om Norge har et relativt sett lite artsmangfold, kan det pga. den store variasjonen i livsmiljøer være en stor genetisk variasjon innafor de enkelte artene. For eksempel har laksen spesifikke stammer som er tilpassa hvert enkelt vassdrag.

3 886 arter er i dag på den nasjonale rødlista over trua og sårbare arter. Av disse er 1988 arter vurdert som truede, og 285 av disse igjen er vurdert som kritisk trua.

Planteliv

[rediger | rediger kilde]

Se også: Norges skoger

Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geoglogiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Skifer og kalkholdig berg gir frodigere vekst enn harde bergarter. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet, for eksempel barlind, kristtorn, bergflette, revebjelle og purpurlyng, mens klåved, mogop og tysbast bare trives i innlandet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som polarflokk.[1]

Tregrensen varierer med klima og terreng, den er vanligvis lavere på nordsiden av fjell enn på sørsiden, og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser barskog helt til havet. Varmekjær løvskog som ask, eik og alm er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til Skiensfjorden og langs kysten til Trøndelag. Furu er utbredt over hele landet og vokser nord til Kistrand. Gran vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland; på Vestlandet er gran hovedsakelig innført. Gran dekker omtrent dobbelt så stort areal som furu og kan på Østlandet vokse helt opp til 1000 meter over havet. Norges barskoger er den vestligste delen av den eurasiske taiga. Skoggrensen dannes i Norge hovedsakelig av bjørk som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i Rana til 650 meter og i Finnmark 300 meter.[1]

De norske setrene har stort sett ligget i fjellbjørkeskogen, skoggrensen har noen steder havnet nedenfor setrene på grunn av stort uttak av brensel til seterdriften. Over den egentlige skoggrensen vokser det til dels kratt av vier. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.[1] Andre nåletrær enn furu og gran finnes, blant annet einer og barlind, men danner ikke skog av betydning.[2] Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.[3]

Saltfjellet regnes som nordlig grense for naturlig granskog, i tillegg finnes det partier med gran i Pasvik. Bjørk er det dominernede treslag i Nord-Norge.[4]

Dyreliv

[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over pattedyr i Norge

Elg er Norges største hjortedyr og er vanlig i barskogsområder, med unntak av Vestlandet der den forekommer mest som streifdyr. Det drives utstrakt jakt. I 2009 ble det for første gang felt flere hjort enn elg.[5]

Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som rein, jerv og lemen), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som hjort og elg, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som rein, lemen og rype. Blant de store hjortedyrene dominerer elgen i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og rein på snaufjellet. Omkring 1900 var det få rådyr i Norge, og har siden ekspandert sterkt og finnes i stort antall i skogsområder over store deler av landet.[6][7][8]

Store rovdyr som bjørn, gaupe og ulv finnes i begrenset eller lite antall. Rødrev finnes i stort antall over hele landet etter sterk vekst fra 1900, mens fjellreven er sjelden etter å vært ganske vanlig i Nord-Norge og fjellstrøkene i sør. Mindre mårdyr som grevling og mår finnes mange steder i landet, mink har i Norge opphav i dyr rømt fra pelsdyrfarmer. Bever var omkring 1900 nesten utryddet og har senere fått en levedyktig bestand på Østlandet og Sørlandet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.[6][7][8] Villsvin har etter år 2000 trukket over fra Sverige (der de finnes i stort antall) og er etablert i grensetraktene.[9]

I saltvann forekommer i nord blant annet hvithval, storkobbe og grønlandssel, mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg.[6] Steinkobbe og nise finnes langs hele kysten. Spekkhogger er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad.[10][11] Amfibier og krypdyr er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bar fem amfibier: To arter frosk (hvor vanlig frosk er utbredt over store deler av landet), padde og to lite utbredte arter vannsalamandre. Det finnes også fem arter krypdyr: vanlig firfisle er utbredte over store av landet, stålorm finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, buorm finnes i Sør-Norge, og slettsnok er sjelden.[12]

Fisk

[rediger | rediger kilde]
Laks finnes både i saltvann og ferskvann
Foto: Hans-Petter Fjeld

Fisk finnes over hele Norge, i ferskvann, innsjøer, elver og bekker, og i fjorder og kystfarvann. Laks og ørret er utbredte arter i ferskvann, mens røye er typisk for arktisk klima - disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet harr, sik, abbor og lake. Disse artene krysser vanligvis ikke vannskillet og går ikke langt opp i dalene, med unntak av harr som har gått opp hele Gudbrandsdalslågen og over til Rauma og i Finnmark der disse har spredt seg fra Finland. Gjedde har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. Brugde, en haiart, og flere medlemmer av makrellfamilien er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.[13] Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.[14]

Torsk finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige Lofotfisket.[15] Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.[13] Sildefisket har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.[16]

Fugler

[rediger | rediger kilde]
Løvsanger er Norges mest tallrike fugl. Foto fra Adana, Tyrkia.
Se også: Liste over norske fugler

Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen spurvefugler. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. Kattuglen er den vanligste uglen, ellers finnes blant annet snøugle, perleugle og spurveugle. Blant alkefugler finnes seks arter etter at geirfuglen ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter vadefugler, hvor blant annet tjeld og strandsnipe er vanlig. Tretten arter falkefugler og haukefugler hekker i Norge, inkludert store fugler som havørn og kongeørn.[17] Løvsangeren er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par.[18] Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rik og sammensatt fugleliv.[19] Dette er særlig tydelig på fuglefjellene i Nord-Norge (for eksempel Lovunden og Røst) samt Runde på Vestlandet.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Norge (1971), s. 18.
  2. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 24.
  3. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 14.
  4. ^ Klunde 1968, s. 88.
  5. ^ «Rekordstor hjortejakt». SSB. 20. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  6. ^ a b c Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  7. ^ a b Frafjord, Karl (14. november 2017). «bever». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. mai 2018. 
  8. ^ a b Østbye, Eivind (14. mars 2018). «rådyr». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. mai 2018. 
  9. ^ «– Grunn til å bekymre seg over villsvin i Noreg». forskning.no. 28. februar 2013. Besøkt 10. mai 2018. 
  10. ^ «spekkhogger». Store norske leksikon (på norsk). 28. september 2014. Besøkt 10. mai 2018. 
  11. ^ «steinkobbe». Store norske leksikon (på norsk). 19. september 2014. Besøkt 10. mai 2018. 
  12. ^ Norge (1971), s. 32.
  13. ^ a b Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  14. ^ Pethon, Per (15. juni 2018). «makrell». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. november 2018. 
  15. ^ Vøllestad, Asbjørn (25. april 2018). «torsk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. mai 2018. 
  16. ^ «sildefiske». Store norske leksikon (på norsk). 9. mars 2018. Besøkt 14. november 2018. 
  17. ^ Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  18. ^ «Norsk Ornitologisk Forening - Bestandsovervåking av fugler ved Falsterbo». www.birdlife.no. Besøkt 14. november 2018. 
  19. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 14.
  20. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 144.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Nature of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Natur_i_Norge&oldid=25068283»