Nattmennesket
| Nattmennesket | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Bernhard Borge | ||
| Språk | Riksmål, norsk | ||
| Sjanger | Krim | ||
| Utgitt | 1941 | ||
| Forlag | Aschehoug | ||
| Sider | 180 | ||
| ISBN 82-03-18575-4 | |||
Nattmennesket er en kriminalroman av André Bjerke, utgitt i 1941 under psevdonymet Bernhard Borge. Romanen er hans første under dette psevdonymet, og den første av tre romaner der «detektiv-psykologen» Kai Bugge er med. Romanen er skrevet i en periode da psykoanalysen var et populært fenomen i Oslos borgerskap. Modell for Kai Bugge var psykiateren Trygve Braatøy,[1] men André Bjerke skal ikke ha kjent Braatøy personlig. Kai Bugges beskrivelse av "nattmennesket" høres som en variant av dissosiativ identitetsforstyrrelse, basert på hans tolkning av drømmetydning og fortrengninger som røpes ved kryssordløsningen.[2]
Nattmennesket har mye i seg av Dr. Jekyll og Mr. Hyde med en natt- og en dagside i samme person. Det hevdes at André Bjerke med Nattmennesket var den første som fullt ut lot psykoanalyse står for oppklaringen av et kriminalmysterium. Romanen er oversatt til en rekke språk, til og med japansk.[3]
Handling[rediger | rediger kilde]
En sommer før krigen oppholder en gruppe unge mennesker seg i villaen «Sjøsus». De er blitt invitert av eieren Helge Gårholm til å tilbringe sin sommerferie der. De inviterte er forfatteren Bernhard Borge (Gårholms fetter), den forsofne journalisten Arnold Kvam, legen Arne Lundmo, fekteren Storm-Jensen, skuespillerinnen Sonja Lundmo, medisinstudenten Eva Lundmo, skuespillerinnen Saisa Sjøstrøm, prestedatteren Vesla Kramer og maleren Kåre Gårholm (Helges bror). Oppholdet går fint helt til en dag det blir en amper stemning mellom flere av gjestene. Og det ender med et mord, som Kai Bugge oppklarer.
I likhet med alle Bjerkes kriminalromaner kombinerer også denne en kriminalgåte-lek med ironi over samtidsfenomener og fascinasjon over irrasjonelle krefter i menneskesinnet. Personene i romanen drøfter psykoanalysens relevans, og forfatteren lar flere stemmer komme til orde, samtidig som psykoanalysen brukes som en logisk kodenøkkel for å oppklare forbrytelsen.
Referanser[rediger | rediger kilde]