Nathalie Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nathalie Hansen
Født25. august 1870
Oslo
Død16. desember 1931 (61 år)
Oslo
Beskjeftigelse Operasanger
Nasjonalitet Norge

Nathalie Hansen (født Thea Nathalie Egeberg 25. august 1870 i Kristiania, død 16. desember 1931[1] i Oslo) var en norsk operasanger.

Familie[rediger | rediger kilde]

Nathalie Hansen var datter av fanejunker Karl Anton Egeberg og Lina Julia Jensdatter. Hun ble 2. februar 1889 gift i Kristiania med musikkløytnant og komponist Adolf Hansen (1852-1911)[2], som var kapellmester i Christiania Tivoli i perioden 1885-1892.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Nathalie Hansen flyttet tildig i 1890-årene til Bergen, hvor hun ble en del av besetningen ved Den Nationale Scene. Der ble hun til sesongen 1903-04. Etter gestaltningen av Helene i Offenbachs Den skjønne Helene ble hun omtalt som usedvanlig vakker, stemmen ypperlig, klangfull og bøyelig, hele hennes apparisjon bedåret publikum[3].

Hansen vendte tilbake til fødebyen Kristiania i 1904, hvor hun gjesteopptrådte med Fahlstrøms teater. Samme år ble hun blant Norges tidlige grammofonartister, gjennom sin deltagelse på den første grammofoninnspillingen her til lands. Den foregikk på Grand Hotel i Kristiania i desember 1904, med fonografpioneren og revyskuespilleren Adolf Østbye i en sentral rolle. Her medvirket trekkspilleren Carl Mathisen, revyartistene Agnes Haglund og Oscar Lerdahl, skuespilleren Henrik Clausen, operasangerinnene Gabrielle Bidenkap, Nathalie Hansen og Clara Hultgren, operasangeren Halfdan Rode og den store sangeren Thorvald Lammers i tillegg til Guldberg-kvartetten. Her var det humoristiske småhistorier, revyviser, folkeviser, operetter og diverse annen klassisk sang.[4]

Utvalgte roller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 1931.12.18. Norge, Oslo. 1931. s. 11. 
  2. ^ Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 66. ISBN 8200056228. 
  3. ^ Paulson, Andreas (1932). Komediebakken og Engen. Gyldendal. 
  4. ^ Vanberg, Vidar (1999). Norsk lydhistorie 1879-1935. Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650024. 

Kilder[rediger | rediger kilde]