Narviks historie
Narviks historie strekker seg langt tilbake i tid. Navnets opprinnelse er uavklart, men det er foreslått at det er hentet fra den norrøne guden Njord, og antagelig hett Njarðarvík. I 1567 ble stedet beskrevet som Narduigh eller Naruigen, og var opprinnelig et gårdsnavn. Gjennom over hundre år med arbeid for å dokumentere samiske stedsnavn i Narvik, er det blitt fremmet forslag om at navnet kommer fra det samiske Njárga, som betyr halvøy eller nes. Et gammelt navn på landområdet der byen er anlagt er Áhkánjárga, et stedsnavn som reflekterer den nære landskapstilknytningen til de to Tøttene - Rombakstøtta og Beisfjordtøtta, som begge heter Áhkká på samisk.
Kongsbakk-gården ytterst i Skjomen har historie tilbake til iallfall 1850 og tilhører i dag Ofoten Museum. Dagens Ankenes kirke ble oppført i 1842, som den tredje i rekken. Kirkehistorien i Narvikområdet strekker seg tilbake til det tidligst kjente korshuset som ble reist på Ankenes i tiden mellom 1652 og 1661. Moslinggården har navn etter Statius Mosling (1853–1934) som etablerte seg som handelsmann på Skjomen på 1870-tallet. Narvik fikk bystatus i 1902, og fra dette året og til i dag har Narvik fungert som den viktigste havnen for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i svenske Kiruna.
Narviks historie har lenge vært fortalt som en historie som startet med anleggstiden på Ofotbanen, og har i flere historieverk også blitt framstilt slik. I nyere tid må denne historieskrivingen betraktes i lys av strømninger som sto i nasjonalstatens og maktens tjeneste, da den eldre historien oftest er undertrykt og utelatt.
Rallartiden og pionertiden[rediger | rediger kilde]
- Hovedartikkel Rallartiden i Ofoten
Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det 1883 igangsatt bygging av en jernbane til gruvene i Kiruna. Etter et besøk av kronprinsesse Victoria fikk stedet navnet Viktoriahavn i 1887. Bygginga medførte hektisk aktivitet, men selskapet gikk konkurs etter noen år, anleggsarbeidene bele nedlagt 1889. Arbeidet ble gjenopptatt 1898 etter et vedtak av den svenske stat og Stortinget.[1] Frem til åpningen i 1903 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929.
Slaget om Narvik 1940[rediger | rediger kilde]
- Hovedartikkel Slaget om Narvik
Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et strategisk mål av stor betydning for de krigførende land under 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 tyske Gebirgsjägere. Et tomåneders slag der norske, franske og polske soldater presset de tyske styrkene mot svenskegrensen ble utkjempet. Tre sjøslag førte til at hele den tyske invasjonsflåten ble senket og at fjorden er en stor skipskirkegård. Byen ble til slutt gjenerobret den 28. mai 1940. Tyske bombefly bombet byen etter gjenerobringen. Dette var de alliertes første seier mot Tyskland, men på grunn av utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte til at de allierte trakk seg ut rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere. Under slaget var Narvik i sentrum for verdensnyhetene, noe som førte til at byen i de første tiårene etter krigen trolig var av Norges mest kjente byer i utlandet.
Narvik i etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble byen gjenoppbygd. Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB gav. På 70/80-tallet ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB, som førte til at kommunen fikk svært lite penger. Det led blant annet Narviks bibliotek for. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Aas, Steinar (2001): Byen, banen og bolaget 1902-1950 (Narviks historie bind 1) ISBN 82-996128-1-0
- Svendsen, Oddvar (2002): Storhetstid, brytningstid, framtidshåp 1950-2002 (Narviks historie bind 2) ISBN 82-996128-2-9
- Ytreberg, Nils A. (1953–1954): Narviks historie
- Theander, Agge (1993): I rallarnes spor. Kulturhistorisk guidebok til vandringer ved rallarveien fra anleggstiden i Ofoten. Utgitt av Ofoten Museum ISBN 82-91340-00-5
- Illustreret norsk konversationsleksikon i Prosjekt Runeberg
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Haakon Nyhuus, red. (1912). «Narvik». Illustreret norsk konversationsleksikon. V (første utg.). Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 1021.