Nakkehoved fyr
| Nakkehoved fyr | |||
|---|---|---|---|
 Nakkehoved vestlige fyr | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Danmark | ||
| Sted | Gribskov kommune | ||
| Etablert | 1772 | ||
| Høyde | 21 meter | ||
| Kart | |||
 Nakkehoved fyr 56°07′09″N 12°20′35″Ø | |||
Nakkehoved fyr var opprinnelig betegnelsen for to fyrtårn ved Nakkehoved, beliggende på den omtrent 30 meter høye klint Fyrbakkerne om lag 2 km øst for Gilleleje.
I de seneste år brukes betegnelsen om det vestlige av de to fyr, som nu er det eneste aktive. Det er et anduvningsfyr, som sammen med fyret på Kullen i Sverige markerer innseilingen til Øresund fra Kattegat. Det er et 21 m høyt blinkfyr, som avgir 3 blink a 0,3 sekunder varighet (umiddelbart etter hverandre, gruppeblink) for hvert 20. sekund. Lysstyrken er 229 358 cd, og fyret kan i klart vær sees 25 nautiske mil (omtrent 46 km). Fyret huser dessuten i dag Fyrhistorisk Museum.
Det østlige fyr ble slukket i 1898 og er i dag ført tilbake til sin skikkelse fra år 1800. Det inngår nå i, og var det opprinnelige Fyrhistorisk Museum.
Historie
[rediger | rediger kilde]Til slutten av 1700-tallet fantes kun Skagen fyr og Anholt Fyr til å lede skipsfarten gjennm Kattegat. Og fra 1560 et fyr på Kullen til å vise leden mot Øresund. Det ble besluttet å oppføre et fyr på Kronborg og å oppføre to fyr ved Nakkehoved for at kunne skille disse fra det ene fyr på Kullen. Nakkehoved-fyrene ble tegnet av arkitekt G.D. Anthon, og ble bygd for kongens regning og sto ferdige i 1772. Begge var murede, firkantede fyr, som var sammenbygd med gavlen på fyrvokterboliger.
Det vestlige fyr var det høyeste med 9 meter, mens det østlige var 7,5 meter. Det var ledefyr med åbne kulbål i en jernkurv på toppen af tårnene. Sigtelinjen til de to fyr holdt skibene klar av grunnene nord for Gilleleje.
De to fyr brændte kun i perioden 1. april–31. august 1772, da det straks opsto strid om betaling av fyrafgift. De ble igjen tent i 1800 på initiativ av overlos (senere kontreadmiral) Poul Løvenørn, som benyttede fyrene til å eksperimentere med fyrteknikk. Fyrene fik installert lanterner, så det nu var lukkede kullfyr med spesielle anordninger til sikring av trekk til forbrenningen.
I 1833 ble begge fyr ombygd til å bruke olie, og fik dessuten installert et spejlapparat, som viste fast, hvidt lys. Det vestre fyr fikk 18 speil med tilhørende lamper og det østre 8 spejle og lamper.
Det østlige fyr ble tatt ut av bruk i 1898.
Samtidig ble det vestre tårn forhøyet til 21 m, og fikk et roterende linseapparat og en 6-vægers brænder. I 1906 skiftedes til en glødenetsbrænder, og brennstoffet ble endret fra olie til petroleum. I 1955 skiftedes til elforsyning med glødelampe.
