Mysunde
| Mysunde | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
 Mysunde 54°31′16″N 9°43′08″Ø | |||
Mysunde (dansk) eller Missunde (tysk) er en landsby 15 km øst for Slesvig, på halvøyen Svans i Sydslesvig. På norrønt het stedet Mjósund. Mysunde ligger direkte ved Slien med fergeforbindelse, en trekkferge mellom Brodersby på nordsiden og Mysunde.[1] Sli-fergen nevnes første gang i 1471. Det var Christian I som ga rett til å opprette fergeforbindelsen mellom Angel og Svans.
Mysunde jættestue er bygd av noen av Nord-Europas første bønder i traktbegerkulturen (3500-3000 f.Kr.).[2] I nærheten ligger forsvarsverket Danevirkes østvoll og Margretevollen, en voll reist av dronning Margrete sprenghest.
Borgerkrigens avslutning
[rediger | rediger kilde]Kong Erik Plogpenning som var svigerfar til Magnus Lagabøte, hadde slått leir i Slesvig da han lyktes i å erobre størsteparten av sin bror hertug Abels område. De to brødrene møttes hos Abel for å inngå forlik. På møtet, som fant sted på St. Laurentius' natt 9. august 1250, ble kong Erik tatt til fange og halshugget i en båt ute på Slien ved Mysunde, angivelig av tyskeren Herman Kerkwerder og ridderen Lave Gudmundsen Litle (1195 – 1252), en av Abels betrodde menn.[3] Lave Litle senket den døde i Slien. Drapet satte sluttstrek for den mangeårige danske borgerkrigen.[4] Få uker senere ble Abel hyllet som Danmarks konge, etter å ha sverget på at han ikke hadde noe med drapet på sin bror å gjøre. To år senere ble han selv drept i et slag mot friserne.[5] Lave, som var utpekt som kong Eriks drapsmann, rømte fra Danmark med alt sitt gods. I Kiel ble han dolket ned og drept i en krangel om et brettspill.[6] Han etterlot seg to barn og enken Ingeborg. Ingeborg var datter av Cæcilia og Anders Grosønn Ulfeldt av Tersløsegård. Cecilia var igjen datter av Esbern Snare. Tersløsegård ble senere ble overtatt av slektene Grubbe og Brahe samt av Ludvig Holberg.[7]
Nyere tid
[rediger | rediger kilde]Høsten 1850 ble en av treårskrigens siste slag utkjempet ved Mysunde, slaget ved Mysunde 1850.
Ved inngangen til landsbyen er det reist en minnestein over falne tyske soldater i slaget ved Mysunde i februar 1864. De prøyssiske og østerrikske styrkene innledet krigen da de krysset elven Eideren 1. februar 1864 med 57 000 mann. Oppgaven var å nedkjempe den fremskutte danske forsvarsstillingen ved Mysunde, for å sikre seg et brohode ved Danevirkes østfløy som ville gjøre det mulig å omgå resten av forsvarsverket.[8]
Kanonkuler ses fortsatt i Mysundes husvegger.[9] I 1862 var Danevirke blitt forsterket, i likhet med Dybbøl og festningen Fredericia. Vinteren var uvanlig streng, og elver og fjorder frøs til. Slaget 2. februar 1864 ble oppfattet som en dansk seier, og styrket moralen hos soldater som opplevde at de hadde beseiret en overmektig fiende.[10] De fleste av de danske falne er gravlagt ved Kosel kirke.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Mysunde», grænseforeningen.dk
- ^ Laura Kjestrup Nielsen: «Slaget ved det smale sund», Kristeligt Dagblad 26. august 2017
- ^ Jærtegnene ved Erik Plogpennings grav i Ringsted
- ^ C.F. Bricka: Dansk biografisk lexikon, bd. VI, side 278
- ^ «Kalkmaleriene i St. Bendts kirke»
- ^ [1] Christian Molbech: Kong Erik Plogpennings Historie
- ^ «Tersløsegård»
- ^ «Slaget ved Mysunde», danmarks-samfundet.dk
- ^ Laura Kjestrup Nielsen: «Slaget ved det smale sund», Kristeligt Dagblad 26. august 2017
- ^ Slaget ved Mysunde
- ^ Graver fra 1864 på Kosel
