Muskego Settlement

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Muskego Settlement, nær byen Muskego i Waukesha County, Wisconsin var en av de første norsk-amerikanske bosetningene i USA. Bosetningens område faller innenfor grensene til byen Norway.[1]

Kolonien ble etablert i 1839, primært av immigranter fra Telemark. Disse var ledet av John Nielsen Luraas, som i sin tur var rådet av brødrene Ansten og Ole Knudsen Nattestad fra Veggli i Numedalen til å søke lykken i Wisconsin. Nattestadbrødrene emigrerte til USA i 1838 og grunnla den første norsk-amerikanske immigrantkolonien i Wisconsin, Jefferson Prairie Settlement i Rock County.

Innvandrergruppen fra Telemark tok 640 acres (2.6 km²) land i to deler av Waukesha County. Året etter kom to andre bosettere, Søren Tollefsen Bache og Johannes Johannsen. De slo seg ned i et naboområde i Racine County i sør, som etterhvert vokste til byen Norway. Muskego Settlement lå altså på grensen mellom to fylker.[2]

I 1963 ble et historisk minnesmerke reist av staten Wisconsin ved inngangen til Norway Evangelical Lutheran Church, tvers over for Heg Park, ved Wisconsin Highway 36 i Wind Lake. Inskripsjonen på plaketten minnes lederne John Luraas, Even Hansen Heg, Johannes Johannsen, Søren Bache, Elling Eielsen, Claus Lauritz Clausen og James DeNoon Reymert.[3]

Personer som har spilt en viktig rolle for kolonien[rediger | rediger kilde]

Johannes Johannsen og Søren Bache ble begge viktige for denne kolonien, Johannes Johansen satte opp «Muskego Manifesto» i 1845. Dette var et åpent brev fra bosetningen i Muskego til det norske folk som ga tilsvar på den norske regjeringens anti-emigrasjonspropaganda. Manifestet ble publisert i Morgenbladet i Christiania 1. april 1845. Mindre enn et år etter at manifestet ble skrevet døde Johansen.[4]

Søren Bache forble i flere år en viktig person i Muskego, blant annet var han en av grunnleggerne av avisen Nordlyset som var den første norskspråklige avisen utgitt i USA. I 1847 reiste Søren Bache hjem til Norge og bosatte seg i Lier der han døde i 1890.[5][6]

Flere immigranter kom etterhvert til. Blant disse var Even Hansen Heg (1790–1850) fra Drammen der han hadde eid og drevet et hotell. I Muskego etablerte han et slags transittsenter for immigranter. I løpet av 1843 ble Hegs låve reist, den var det første hjemmet mange av de norske immigrantene hadde i Amerika. Senere ble det et sosialt og religiøst sentrum i dette området. Låven spilte en viktig rolle i bosetningens tidlige historie, både som et møtested og et sosialt og religiøst sentrum for de norske immigrantene i Muskego.[7] Heg var far til Hans Christian Heg.

I løpet av 1843 ankom Claus Lauritz Clausen til Muskego, og ble prest for bosetningen. Han organiserte den første norsk-lutherske kirken i USA, en menighet i Muskego som hadde sine røtter i den norske statskirketradisjonen. Dette var ikke den eneste menigheten som Clausen grunnla og betjente i området.[8]

Elling Eielsen hadde emigrert til Amerika i 1839, og kom først til Muskego før han flyttet videre til Jefferson Prairie Settlement. I Jefferson arbeidet han som prest ifølge haugianernes tradisjon i årene 1846 til 1872. Den amerikanske luthersk-evangeliske kirken som ble grunnlagt der i 1846 fikk hans navn (Eielsensynoden).[9]

James DeNoon Reymert som hadde emigrert til Amerika i 1842 kom til Muskego i 1847. Sammen med Even Hansen Heg og Søren Bache grunnla han den norskspråklige avisen Nordlyset, og han forble redaktør for den frem til 1850. I 1850 ble avisen solgt og flyttet til Racine.[10]

Helse[rediger | rediger kilde]

Bosetningen ble angrepet av sykdommer som malaria og kolera flere ganger, den siste sykdommen minst to ganger, i 1849 og 1851. Til slutt ble det opprinnelige bosetningsområdet forlatt og innbyggerne flyttet til andre områder i Sør-Wisconsin.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]